Facebook
Her kommer første innlegg i en planlagt artikkelserie om bærekraftige transformasjonsprosesser. I teksten under presenteres en 3-delt modell, og i påfølgende artikler vil jeg forklare hvordan dette rammeverket kan brukes i helt konkrete sammenhenger. Akkurat hva jeg legger i begrepet bærekraftig transformasjon vil forhåpentligvis bli tydeligere etter hvert som artikkelserien utfolder seg.
Bærekraftig transformasjon er et begrep som kan tillegges en rekke forskjellige betydninger og nyanser. Jeg forstår bærekraft som et grunnleggende prinsipp, noe helt fundamentalt med tanke på hvordan levende systemer kan organisere seg. Dypest sett handler det om evnen til vedvarende liv og kvalitativ vekst, både personlig, relasjonelt og på et samfunnsmessig nivå.
I likhet med alle levende vesener er jeg avhengig av en livskraftig planet, og når vi snakker om bærekraftig transformasjon er min opplevelse at vi først og fremst tenker på de globale og overordnede livsprosessene. Det er ingen tvil om at menneskehetens påvirkning på kloden er godt i gang med å undergrave eksistensens grunnmur, og vi er nå inne i det flere har omtalt som den antropocene tidsepoken; menneskeheten er med andre ord den primære påvirkningskraften for miljøet på jorda.
Problemet er at de færreste av oss har kapasitet til å virkelig forstå og handle i samsving med globale prinsipper om bærekraft. Derfor er det viktig å zoome ned fra den globale skalaen og henimot noen størrelser vi kan begynne å forholde oss til. Skal vi forstå bærekraft, som et grunnleggende og meningsfullt organiseringsprinsipp, kan det være hensiktsmessig å fokusere på det nære og lokale.
Hva er eksempelvis bærekraft med henvisning til familien, lokalmiljøet, arbeidsplassen eller byen vi bor i? Her snakker vi om størrelser fra 2 til kanskje et par millioner mennesker, eller områder fra noen kvadratmeter til noen hundre kvadratkilometer. Det er opplagt at idéen om en bærekraftig by kan virke ambisiøs, men det er allikevel mer håndgripelig enn idéen om et bærekraftig planetarisk samfunn! En bærekraftig arbeidsplass, eller et nabolag, er i så måte godt innenfor en skala de fleste mennesker kan begynne forholde seg til på daglig basis.
Vi kan også dra det helt ned på individnivå og se på vårt eget liv, vår egen kropp og vår egen psyke. Hvordan kan jeg og du leve bærekraftig her og nå?
Det jeg har skissert over peker på en pragmatisk og intuitiv modell som har tre grunnleggende nivåer eller “soner”, nemlig det personlige, det lokale og det globale. Et viktig poeng er at sone 1 omsluttes av sone 2 som igjen omsluttes av sone 3, et såkalt “holarkisk prinsipp”.
På det personlige nivået (sone 1) har vi først og fremst vår egen bevissthet. Vi kan når som helst observere egne tanker, følelser og sanseerfaringer. Dette utgjør et slags personlig indre og ytre landsskap. Fra dette ståstedet har vi et unikt utsyn på livet og alt som skjer i og omkring oss. Videre har vi en kropp og noen helt konkrete omgivelser og relasjoner som utgjør vårt daglige eksistensgrunnlag. Viktige elementer i sone 1 er derfor familien, venner, bekjente, arbeidsplassen og lokalmiljøet. Fellesnevneren for alt som rører seg i sone 1 er at vi har direkte innflytelse på de aktuelle stedene, relasjonene og systemene vi inngår i, og vi kan sette i gang og følge opp helt konkrete intervensjoner på dette nivået.
Det lokale nivået (sone 2) henviser til de overordnede omgivelsene og systemene vi inngår i. Typiske avgrensninger kan være byen, kommunen eller landsdelen. Vi er fullstendig avhengig av det som skjer innenfor sone 2 fordi vi er innvevet i intrikate systemer som gir oss mat, energi, transportmuligheter, helse, utdanning og forskjellige former for velferd og kulturtilbud. I likhet med sone 1 kan vi oppleve virkeligheten i sone 2 helt konkret og direkte, men dersom vi skal påvirke noe på dette nivået må vi organisere oss i større grupper. Vi har med andre ord lite direkte innflytelse – som individ – i sone 2.
På det globale nivået (sone 3) snakker vi om størrelser og utstrekninger som overskrider landegrenser og regioner. Ser man planeten fra verdensrommet er det åpenbart at jordkloden er ett naturlig sammenhengende system med milliarder av underordnede subsystemer, slik som værsystemer, klimasoner og havstrømmer. I tillegg kommer alle de menneskeskapte systemene (byer, industri og transportstrømmer) som både påvirker og påvirkes av de naturlige systemene. I alle tilfeller er kreftene som er i sving på dette nivået enorme. Selv om organisasjoner og regjeringer beslutter seg for å endre på noe er det ikke gitt at systemene flytter seg med det første.
Så hvordan kan vi forstå bærekraft i lys av denne modellen? På hvilke måter kan våre eventuelle visjoner og drømmer om bærekraftig transformasjon sees i sammenheng med det personlige, det lokale og det globale?
Først og fremst er min erfaring at vi overser sone 1. Jeg tror det er en tendens til å ville engasjere seg i organisasjoner, politiske partier og sosiale bevegelser som arbeider for endring i sone 2 og sone 3, uten at vi forankrer arbeidet hjemme hos oss selv. Å arbeide med transformasjonsprosesser i sone 1 er kanskje ikke like sexy? Det er tross alt vesentlig mindre energi i sving, og selv om du foretar en endring på dette nivået så er det ikke sikkert det anerkjennes av andre. Men sone 1 er – slik jeg forstår det – selve inngangsporten til å forstå og lykkes med bærekraftige transformasjonsprosesser.
Denne artikkelserien springer ut fra mine egne erfaringer som aspirerende endringsagent. De siste 7-8 årene har jeg vært involvert i en rekke engasjement, foretak og utdannelsesforløp som hver på sin måte har tematisert personlig, relasjonell og samfunssmessig transformasjon. Artiklene er særlig inspirert av et 3-årig utdannelsesforløp (2013 – 2016) i regi av Steen Hildebrandt, Michael Stubberup, Arawana Hayashi og Otto Scharmer. Utdannelsen hadde som hensikt å tematisere “bæredyktig ledelse” og “samskapende transformasjonsprosesser”. Det samlingsbaserte forløpet ble holdt i Danmark og deltakerne kom fra Norge, Sverige og Danmark. Artikkelserien er et forsøk på å eksplicitere noen av de erfaringene vi gjorde oss i løpet av de nærmere 60 dagene vi tilbrakte sammen. Jeg har også hentet mye inspirasjon fra podcastintervjuene på denne nettsiden og de tilhørende fagfeltene gjestene representerer.
Målet med artikkelserien er å utfolde ideene jeg bærer på gjennom en rekke korte artikler. Jeg bearbeider tekstene fortløpende på bakgrunn av feedback fra andre og mine egne erfaringer fra livet. På et senere tidspunkt håper jeg å kunne sammenfatte artiklene i en mer koherent form, kanskje i en lengre artikkel eller som en liten bok. Innspill fra eventuelle lesere, enten i kommentarfeltene eller pr. mail, vil være til stor nytte.
James Alexander Arnfinsen
redakør, Levevei™
Latest posts by James Alexander Arnfinsen (redaktør) (see all)
- En helhetlig modell for bærekraftig transformasjon (del 5) - December 30, 2016
- En helhetlig modell for bærekraftig transformasjon (del 4) - November 26, 2016
- En helhetlig modell for bærekraftig transformasjon (del 3) - October 9, 2016
