Episode 124: Triple Focus – arbeid med barn og unges emosjonelle, sosiale og systemiske intelligenser

metteI denne episoden har jeg gleden av å intervjue Mette Miriam Rakel Böll fra Danmark. Hun har en bakgrunn innenfor atferdsbiologi og har bred erfaring fra tverrfaglige forskningsmiljøer. Samtidig har hun de siste årene beskjeftiget seg mye med meditasjon, deriblant lengre retreats, og hun har fulgt undervisningen til den danske meditasjonslæreren Jes Bertelsen. I likhet med meg selv har hun også deltatt på kurs og kursforløp i regi av Steen Hildebrandt og Michael Stubberup (se forøvrig egne intervjuer med dem begge her på podcastshowet). Mette har sin egen virksomhet der hun arbeider som selvstendig konsulent og “erhvervsetolog“.

De siste årene har Mette blant annet samarbeidet med Peter Senge og Daniel Goleman i forelengelse av deres felles arbeid rundt Triple Focus-initiativet. Mette har blant annet skrevet forordet til den danske oversettelsen av deres seneste bok: Triple Focus – En ny tilgang til uddannelseI intervjuet presenteres dette arbeidet og vi diskuterer hvordan lærere og skolen i større grad kan legge til rette for emosjonell, sosial og systemisk opplæring. Delta gjerne ved å legge igjen kommentarer under intervjuet.

(03:00) Erhvervsetologi – studiet av mennesker i deres arbeidshabitat
Jeg spør Mette hva en erhvervsetolog gjør, ettersom dette er en yrkesbeskrivelse man ikke hører så ofte. Mette påpeker at hun nok er den eneste ettersom hun selv har funnet på termen! Innenfor biologien henviser begrepet “etologi” til dyrs atferd, og tatt i betraktning hun nå arbeider innefor erhvervslivet (arbeidslivet på norsk) ble det naturlig å se på “dyrenes” atferd innenfor disse habitatene. Hun har vært særlig interessert i hvordan sosiale komplekse systemer oppstår og fungerer. Kommunikasjon er en av flere viktige fokusområder for denne type studier. Innenfor arbeidsslivet finnes det tusenvis av organisasjonspsykologer som beskjeftiger seg med det samme feltet, men da først og fremst på et mentalt plan. Mette, med sin bakgrunn i biologien, fokuserer derfor mer på det fellesmenneskelige grunnlaget – det kroppslige – og hvordan våre biologiske disposisjoner medvirker inn i kommunikasjon og opprettholdelsen av sosiale komplekse systemer.

triple-focus

Bok av Peter Senge og Daniel Goleman

(06:00) Kontakten med Peter Senge og Daniel Goleman
Arbeidet til Peter Senge og Daniel Goleman har vært en viktig inspirasjonskilde for meg, blant annet i mitt arbeid som lærer, som konfliktmekler og som redaktør for denne nettsiden. Førstnevnte ble for alvor kjent i 1990 da han publiserte boken The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization. Hans senere samarbeid med Otto Scharmer har også vært viktig med tanke på utviklingen av Teori U. Daniel Goleman ble for alvor kjent i 1995 gjennom boken Emotional Intelligence – Why it can matter more than IQ, og hans senere arbeid med fokus på sosial intelligens har bidratt til å sette “social and emotional learning” (SEL) på dagsorden globalt. Mette ble kjent med Daniel Goleman da han medvirket på et seminar i Danmark sammen med Steen Hildebrandt. Senere traff hun Peter Senge i forbindelse med doktorgradsprosjektet sitt, og da de begge spurte henne om hun ikke ville bidra til å få Triple Focus-boken publisert var det naturligvis enkelt å si ja.

(12:00) Triple Focus inn i skolen
Mette påpeker at Daniel Golemans hovedintensjon var å nå ut til skolene slik at opplæring innenfor sosial og emosjonell intelligens ble en naturlig del av skolenes virksomhet. En av organisasjonene som nå arbeider for dette er Collaborative for Academic, Social and Emotional Learning (CASEL). Men også Peter Senge har lenge vært opptatt av det samme, selv om han er mest kjent innenfor ledelse og organisasjonsfeltet. Hans fokus på “systems thinking” har også fått innpass i skolen (se for eksempel watersfoundation.org). Ideen med Triple Focus er derfor å forene disse tre dimensjonene; det emosjonelle og personlige; det sosiale og relasjonelle; samt det systemiske, det som handler om samfunnet og de helheter eller systemer hvert individ inngår i.

(14:00) Det personlige, det relasjonelle og det systemiske 
Mette beskriver Triple Focus som en “kontinuert prosess” som går fra det indre til det ytre. Først og fremst er det viktig å kjenne sitt eget emosjonelle system slik at man forstår hvorfor man reagerer og agerer slik man gjør. Emosjonell intelligens kan også bidra til større resiliens hos den enkelte, slik at hver enkelt individ i større grad evner å tåle den komplekse virkeligheten man vokser opp i. Dernest er det avgjørende at man kan inngå i sunne relasjoner til andre, enten dette gjelder i et klasserom eller i arbeidslivet som voksen. Trivsel i hverdagen springer som regel ut fra det relasjonelle, og når mennesker ikke har det godt er det nettopp pågrunn av konflikter eller dårlige samarbeidsforhold. Den sosiale dimensjon handler også om å aktivere og kultivere evnen til empati. Det systemiske perspektivet er viktig dersom vi skal løse de store globale utfordringene vi står ovenfor. Klimaendringer, matkriser, flyktningkatastrofer og kommende bølger med klimaflykntinger er bare noen eksempler på de komplekse utfordringene vi nå står ovenfor. Barn og unge trenger noen verktøy og mentale modeller som kan støtte dem i å navigere gjennom dette komplekse landskapet. Dette er essensen i Triple Focus-initiativet, nemlig det samtidige fokuset på det emosjonelle, det sosiale og det systemiske.

(20:50) Henger skolen fast i gamle mønster?
Jeg hadde årets siste arbeidsdag dagen før samtalen med Mette, så det var naturlig for meg å reflektere tilbake på året og gjøre opp status. Jeg er både glad og stolt over å kunne jobbe på en skole som tar på alvor elevenes emosjonelle og sosiale utvikling. Det betyr ikke at vi ikke kan utvikle oss på dette området, men vi har helt bestemt kommet et godt stykke på vei. Selv har jeg det siste halve året jobbet 3 timer i uken med et prosjekt som heter Empatiskolen, et pedagogisk opplegg der vi forsøker å utvikle metoder for å understøtte elevenes psyko-sosiale utvikling. Min erfaring er at de formelle dokumentene som styrer den norske skolen gjør det helt klart at arbeid med emosjonell og sosial utvikling skal prioriteres i skolens daglige virksomhet. Samtidig er det nok slik at vi kollektivt sett prioriterer de akademiske fagene i langt større grad enn de sosiale og personlige utviklingsmålene. Min påstand er at vi fremdeles henger fast i noen gamle mønster der vi ikke helt ser verdien av å jobbe målrettet, systematisk og langsiktig med kultiveringen av barn og unges psyko-sosiale utvikling. Hva gjelder det systemiske perspektivet er min oppfatning at dette ikke er en del av den norske skolens normale diskurs, men jeg tror det ligger like rundt hjørnet.

(23:30) Noen mulige terskler og utfordringer
Jeg spør Mette om mine refleksjoner og observasjoner stemmer overens med hennes erfaringer. Hun påpeker at det er fint nok at lærerne vet hva som er viktig, men man kan ikke lære bort sosial og emosjonell intelligens kun ved å snakke om det. Det må praktiseres og leves, noe som først og fremst innebærer at læreren må jobbe med seg selv! Dette kan nok være en terskel for mange, men det er helt avgjørende dersom man skal evne å formidle eller fasilitere denne type arbeid med autensitet. En annen utfordring er at denne type arbeid utfordrer noen dominerende maktstrukturer i klasserommet, nemlig den klassiske modellen der læreren står foran, er sjef og vet best. Dersom man skal jobbe effektivt med personlig utvikling med elevene vil det være vanskelig å opprettholde en slik stiv maktstruktur. Det er viktig at læreren ser på det hele som en felles reise sammen med elevene. En annen tendenes hun ser er at ledelsen på en skole er helt avgjørende. Ledelsen må være 100% støttende og selv delta i prosessene slik at arbeidet forankres inn i hele organisasjonen.

(26:20) Hvordan gjøre det systemiske perspektivet levende og relevant?
En annen utfordring gjelder det systemiske perspektivet som for mange kan virke abstrakt og uforståelig. Men det finnes mange verktøy og modeller som enkelt kan omsettes og anvendes, også med små barn helt ned i barnehagen. Mette påpeker at vi er født med en implisitt systemforståelse ettersom vi tross alt har vokst opp i et familiesystem. Alle har erfaringer med “hvis jeg gjør slik så skjer dette” og selv små barn ned i 2 års alderen kan anvende enkle systemiske prinsipper i kommunikasjon, noe Mette opplevede da hun besøkte en barnehage.

Ettersom vi ikke hadde så mye tid fikk vi ikke anledning til å gå videre inn i dette spennende temaet, men Mette har flere prosjekter på gang så vi satser på å følge opp med en lengre podcast på et senere tidspunkt. Inntill videre kan du sjekke ut linkene og delta gjerne i kommentarfeltet under.

Dersom du blir inspirert (eller provosert) av dette intervjuet, og ønsker å skrive et kortere eller lengre innlegg i etterkant, kan du sende inn bidrag via følgende side. Artiklene vil bli publisert sammen med intervjuet og på en egen samleside.

Episode linker:
Mette Miriam Raken Böll
Triple Focus – En ny tilgang til uddannelsebok av Peter Senge og Daniel Goleman
Daniel Goleman
Peter Senge

James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (32) er utdannet lærer gjennom NTNU og arbeider ved Åsvang Skole i Trondheim. Han har en variert opplæring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. I fritiden trener og instruerer han aikido. Han er oppvokst i Oslo, men har studert og arbeidet i Trondheim siden 2005. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (32) has a teaching qualification from the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in primary school. In his free time he practices Aikido, a Japanese martial art that in it´s essence is about creating a healing relationship towards oneself and others. James lives in Trondheim, Norway.