Episode 108: Gaining by Sharing – en helhetlig modell for bærekraftige bofellesskap

siv-sissel-kristinI denne episoden har jeg gleden av å samtale med tre kvinner som samarbeider om en ny modell for hvordan vi kan designe og bygge bærekraftige bofellesskap. Siv Helene Stangeland (øverst til venstre) kjenner jeg først og fremst fra et utdanningforløp vi begge deltar på i Danmark;  en treårig tverrfaglig lederutdannelse som heter Sustainable Co-Creation. Siv er forøvrig utdannet sivilarkitekt og leder i dag Helen & Hard et av Norges mest anerkjente arkitektkontor. Kristin Wigum (øverst til høyre) har jeg truffet et par ganger i Trondheim, blant annet i forbindelse med fjorårets Skapende sirkler konferanse der hun presenterte sitt arbeid med Integral Design. Hun er industridesigner og har doktorgrad på temaet gjennom NTNU og er tilknyttet Gaia Arkitekter. Sissel Leire (nederst til venstre) arbeider til daglig som strategidirektør i Kruse Smith, et av Norges største entrepenørfirma og eindomsutviklere.

Gaining by Sharing er en helhetlig modell for hvordan grupper av mennesker kan gå sammen og danne bærekraftige bofellesskap. På prosjektets nettside står følgende:

Bærekraft i følge GbS-modellen omfatter ikke bare fysiske løsninger som arkitektur og infrastruktur. Modellen søker også å ivareta best mulig livskvalitet og sosiale relasjoner hos beboerne. Målet med modellen er å skape sosiale, miljømessige, økonomiske og arkitektoniske gevinster, gjennom fellesskap og deling.

I intervjuet går vi i dybden på en rekke tema knyttet til selve modellen, den kreative prosessen eventuelle beboere tar del i dersom det skal opprettes et bofellesskap, samt en rekke overordnede problemstillinger knyttet til samfunnsutvikling, identitet og fremtidens boligformer.

Dersom du raskt vil lære om prosjektet anbefaler jeg at du sjekker ut nettsiden Gaining by Sharing, ser den korte videon under eller leser oppsummeringen nedenfor. Men for arkitekter og arkitektstudenter, aktører innenfor byggebransjen eller folk som kunne være interessert i å danne et bofellesskap, så anbefaler jeg å sette av en time slik at du får lyttet til hele intervjuet. Vi setter også stor pris på om du deltar i dialogen gjennom å legge igjen kommentarer og innspill på denne siden.

(1:45) Presentasjon av gjestene
I starten av intervjuet lar jeg gjestene presentere hverandre og det blir tydelig at de alle representerer viktige brikker i prosjektet, hver på sin måte; Siv med sin aksept og ro og evne til å stole på prosessen, Sissels mot i møte med en byggebransje som er preget av “menn og betong” og Kristins verdibaserte lederskap og sans for medvirkningsprosesser og helhetstankegang.

(09:00) Relasjonell design
Allerede fra starten blir det tydelig at dette med relasjoner er viktig og Siv utdyper hvordan nettopp relasjonell design er en av bærebjelkene i arbeidet hun gjør gjennom arkitektkontoret Helen & Hard. Den fysiske arkitekturen kan bidra til å åpne opp for det relasjonelle aspektet, men også i designprosessen og det kreative arbeidet med kunder og medarbeidere blir det viktig å samskape, lytte til feedback og legge til rette for god kontakt mellom involverte parter. Disse faktorene er spesielt viktig i prosjektet Gaining by Sharing, ettersom målet er å skape en holistisk modell som kan fungere på mange plan.

(11:10) Innovasjon gjennom små skritt
Sissel reflekterer videre rundt modighet og i hvilken grad det faktisk kreves mot for å bryte gamle strukturer i byggebransjen. Hun er opptatt av å ikke sette ting opp mot hverandre og påpeker at innovasjon handler om å legge til noe i stedet for å skulle forsøke å bryte noe ned. Så lenge man vet den riktige retningen fungerer det fint med små steg og da blir omgivelsene heller ikke så truende og man trigger heller ikke så mye frykt i andre.

(12:45) Integral design
Kristin setter noen ord på hvordan prinsipper om integral design har vært brukt i prosessen, og hva det integrale perspektivet betyr for henne; hun er opptatt av å respektere menneskene man jobber med og anerkjenne deres posisjon, at man er bevisst sin egen posisjon i kontakten med andre mennesker og koblingen mellom mikro og makro, for eksempel at man forstår hvordan den lille byen er viktig for det store økosystemet og at det lille mennesket er viktig for det store samfunnet.

(16:35) Nye behov i boligmarkedet
Jeg bruker min egen situasjon som utgangspunkt for samtalen videre. De siste fire årene har jeg bodd i en seilbåt, en boligform som har vært spennende og utradisjonell, men nå kjenner jeg at jeg er klar for å komme meg på land! Samtidig frister det ikke å kjøpe seg en leilighet. Jeg ønsker ikke å hoppe inn i den tradisjonelle loopen og opplever at mulighetsrommet er noe begrenset. Det er nettopp her Gaining by Sharing bidrar med nye løsninger for hvordan vi kan bo og leve sammen, og Siv påpeker at dagens boligmarked kanskje ikke dekker de nye behovene som har oppstått  i kjølvannet av kompliserte familiestrukturer og krav om miljø og bærekraft. Sissel legger til at prosjektet også helt konkret bygger på verdien av å dele, både eiendeler og plass. Kanskje begynner vi å innse at det blir litt dumt at alle i gata eier sin egen gressklipper?

(20:00) Flergenerasjonelle bofellesskap
Kristin peker på verdien av flergenerasjonelle bofellesskap og peker på en rekke vinn-vinn situasjoner som kan oppstå helt naturlig når unge og gamle velger å bo sammen. Tidsklemma er i dag noe mange kan kjenne seg igjen i, mens andre mennesker kan oppleve å ha for mye tid (f.eks. pensjonister), så her er det åpenbare muligheter for symbiose! Gjennom Kristins studie av eksisterende bofellesskap, blant annet Bergsligata 13 som ligger i Trondheim, var nettopp fraværet av tidsklemma en av de tydeligste tilbakemeldingene fra beboerne.

(22:30) Nye fortellinger om fellesskap
Vi diskuterer også hvordan Gaining by Sharing-modellen kan bidra til å skape noen nye fortellinger om hva det vil si å leve i bofellesskap. Det er ikke uvanlig at folk assosierer tanken om bofellesskap til hippie-tida eller radikale/politiske miljøer, men Siv, Kristin og Sissel erfarer stadig at disse gamle “bildene” viskes ut når folk forstår hva modellen faktisk handler om.

(25:05) Kunsten å materialisere verdier  
Noe av det mest fascinerende med prosjektet (for meg) er hvordan det hele kan bidra til å materialisere og konkretisere verdier, holdninger og ønsker om et bærekraftig liv. Det er bestandig lettere å snakke om bærekraft enn å faktisk handle på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, og det er nettopp her kjernen i prosjektet ligger. Målet med Gaining by Sharing-modelen er å legge til rette for bærekraftig utvikling for folk flest, sånn at det skjer naturlig og uten at man skal måtte forandre på noe “der ute”.

(27:55) Vindmøllebakken i Stavanger
Det første prosjektet med utgangspunkt i Gaining by Sharing-modellen er på trappene i Stavanger, og i Vindmøllebakken er det beregnet byggestart i 2015. Siv, Kristin og Sissel forteller om designprosessen som ligger bak, for det er i møtepunktet mellom beboernes ønsker og behov, arkitektenes faglige løsninger og investorens villighet til å legge penger på bordet at prosjektet realiseres. Etter planen skal ca. 30 beboere flytte inn i 2017 og i denne delen maler gjestene et visuelt bilde av hvordan det hele kommer til å se ut og hvilke fasiliteter beboerne kan benytte seg av. Det er særlig Kristin som har fasilitert prosessen med potensielle beboere og hun påpeker at det ikke var noe i veien med folks kreativitet! I neste omgang ble det viktig å fokusere på hva de faktisk kunne tenke seg å ta vare på og ikke kun hva de ønsket seg, og med bakgrunn i denne problemstillingen ser de behovet for å utvikle kurs som kan gi nødvendig opplæring i hvordan danne og opprettholde velfungerende bofellesskap. Dette høres kanskje banalt ut, men faktum er at denne type bofellesskap åpner opp for ny samværsformer og nye problemstillinger som ikke oppstår innenfor de mer konvensjonelle boligstrukturene. Kristin utdypere videre hvordan bofellesskapet også forsøker å være fleksibelt i et lengre perspektiv, ettersom beboernes livssituasjon naturligvis vil endre seg. Da er det viktig at løsningene er fleksible og at nye behov kan møtes innenfor den eksisterende strukturen. Erfaringer fra eksisterende bofellesskap tilsier at fleksibilitet, sammen med gode regler og litt disiplin blant beboerne, er en av nøklene til et velfungerende bofellesskap.

(37:30) Finn din bolig – finn deg selv
Videre utdyper de, litt spøkefullt, at dette prosjektet kan beskrives med følgende slagord “finn din bolig – finn deg selv”. Poenget er at boformen med nødvendighet vil tvinge frem bevisstgjøringsprosesser med tanke på hva som er viktig for hver enkelt. Et stadig tilbakevendende tema synes å være at strukturen må kunne iverata det private og personlige, samtidig som det åpner for det mer kollektive og fellesskapsbaserte. Utfordringen for arkitektene blir da å utforme fysiske løsninger som ivaretar begge disse ytterpunktene. Kristin refererer til en modell fra fotballverden (Schau Andreasens tanker om hvordan bygge et godt team). Først skal det være en god struktur med tanke på eierskap og et velfungerende styre som kan ivareta de juridiske forholdene, dernest er det viktig at det relasjonelle fungerer, for eksempel med tanke på utarbeidelse av husregler og hvordan man håndterer konflikter. Når alt dette er på plass vil det skape gode rammer for kreativitet. I alle tilfeller, som Kristin påpeker, så vil det være fordelaktig om beboerne er sosialt ressursterke ettersom boligformen krever mer på dette området. Siv poengterer at byggebransjen allerede har fått på plass gode strukturer og krav når det gjelder bærekraftig design, og på individnivå er det mange som begynner å svinge i takt med hva jordkloden og menneskeheten faktisk trenger, men kan det være at vi henger litt igjen i det relasjonelle? Kan det være at vi mangler gode strukturer, rutiner og metoder inn mot det relasjonelle feltet?

(45:21) Fra individ til fellesskap
Videre diskuterer vi i hvilken grad fremveksten av nye boligformer og forskjellige former for fellesskapsprosjekt dreier seg om utvikling i retning av noe nytt, eller om det heller kan forstås som noen skritt tilbake til mere tradisjonelle samværsformer. Kan det også hende at vi er i ferd med å nærme oss individualitetens yttergrense, og at det i så måte er helt naturlig med en bevegelse henimot noe mer kollektivt? Kan det være at mange mennesker er sulteforet på fellesskap og tilhørighet, og at det derfor stadig er flere som oppdager at eneboligen ikke nødvendigvis er kilden til lykke? I alle tilfeller, første gang Siv, Kristin og Sissel skulle arrangere infomøte om prosjektet i Stavanger dukket det opp 200 mennesker! (de hadde håpet på 20 – 30).

(50:52) Levende byrom
Et annet tema vi berører er i hvilken grad et bofellesskap kan inkludere næringsvirksomhet. Siv poengterer at det absolutt er åpenhet for dette og generelt erfarer man i byggebransjen at folk helst ikke vil bo på gateplan (på grunn av direkte innsyn osv.). Derfor kan det være naturlig å “skape liv” på gata gjennom å legge til rette for levende byrom i skjæringspunktet mellom de private og offentlige områdene.

(53:25) Lyst til å samarbeide med Siv, Kristin og Sissel?
Avslutningsvis påpeker Siv, Sissel og Kristin at de er åpne for innspill i prosessen videre så de som måtte være interessert kan bare ta kontakt med dem via nettsiden gainingbysharing.no. De er forøvrig på jakt etter en prosjektleder som kan drive prosjektet videre! De deler også noen personlige tanker rundt sin egen bossituasjon og veien videre i sine egne liv.

Episode linker:
Gaining by Sharing
Vindmøllebakken

James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (32) er utdannet lærer gjennom NTNU og arbeider ved Åsvang Skole i Trondheim. Han har en variert opplæring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. I fritiden trener og instruerer han aikido. Han er oppvokst i Oslo, men har studert og arbeidet i Trondheim siden 2005. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (32) has a teaching qualification from the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in primary school. In his free time he practices Aikido, a Japanese martial art that in it´s essence is about creating a healing relationship towards oneself and others. James lives in Trondheim, Norway.
  • Tor Mikalsen

    Takk for en flott diskusjon om bofellesskap. Det er veldig interessant at så mange i byer er interessert i dette. Med mange nok interesserte kan det økonomiske og arkitektoniske ved prosjekter som Vindmøllebakken realiseres. Sjøl vil eg gjerne ha en form for fellesskap, både av miljøhensyn og sosiale hensyn. Eg bor imidlertid på bygda, og vil fortsette med det. Utfordringen her er at det er mye færre mennesker, og slik sett vanskelig å få til bofellesskap, både økonomisk og sosialt. En fordel med bygda er at vi har bedre plass, og kan tillate oss til å ha mer fysisk avstand til hverandre om vi ønsker det.

    Som sagt trur eg det fysiske ved bofellesskap vil gå greit, men et spennende element framover blir hvordan disse vil klare seg sosialt. Gaining by Sharing vil arrangere kurs for å forberede folk. I tillegg til dette trur eg nok bofellesskapene må jobbe en del med å utvikle samhandling og sosiale relasjoner. Dette ble jo også diskutert i podcasten. Raushet, respekt, åpenhet og tillit er bare noen stikkord. Selv om det “er folk med gode sosiale ressurser som søker til bofellesskap,” trur eg man bør ha en positiv innstilling til videre sosial utvikling, hvis slike fellesskap skal lykkes. Det blir som det ble nevnt i podcasten både fellesskapsutvikling og sjølutvikling. Hvordan dette bør fasiliteres er et åpent spørsmål. Eg trur nok ikke dette er en enkel side ved fenomenet bofellesskap, men det er utrolig spennende. Eg både håper og trur at nye måter å bo på kan bidra til en tiltrengt sosial bevissthetsendring.

    • James Arnfinsen

      Ja, jeg tror også de mellom-menneskelige aspektene ved slike bofellesskap vil være avgjørende for om man lykkes. Jeg ser for meg at slike bofellesskap kunne opprette små interne “konfliktråd”, der beboerne kunne ta opp saker fortløpende, og der beboerne selv kunne bytte på å være meklere. Det er sikkert mulig å bygge inn en god sosial infrastruktur som gjør det lettere å hanskes med de utfordringene som oppstår. I alle tilfeller vil det nok hjelpe om de som involverer seg i et bofellesskap forstår det hele som et utviklingvei, både personlig, relasjonelt og teknisk. Med teknisk tenker jeg at vi alle må lære mer om de teknologiske forutsetningene for bærekraft, og hvordan vi kan leve tett på og med teknologi som faktisk gjør en forskjell.

      Etter samtalen med Siv Helen, Kristin og Sissel slo det meg at det kunne være spennende å integrere (hvertfall deler av) teknologien fra Earthship-bevegelsen inn i Gaining by Sharing-modellen, i den forstand at man kunne lage bofellesskap som var mer eller mindre “off the grid”, som det så fint heter. For mer om Earthsip så er det et intervju om temaet her på Levevei™: http://www.levevei.no/2012/07/episode-44-earthship-a-leve-i-samklang-med-naturens-egne-prinsipper/

  • James Arnfinsen

    Jeg har kommet over et spennende prosjekt i Trondheim som heter brakka.no. Prosjektet ser ut til å være tuftet på noen av de samme verdiene som GbS, men dog mindre kommersielt. De skriver blant annet:

    Architecture has too often been a tool in the schematic reduction of what Dutch architectural theorist N.J. Habraken calls “the natural relationship” of man making his own dwelling into something that can be designed, mass produced and provided as a consumer article, “a toy with which (we) can do nothing”.

    We feel that to challenge this thinking is in line with our overarching goals to investigate an architecture that “seeks the simple in the complex”, as the Chinese sage wrote it, if not solving, but at least exploring with an open mind some of the most complex issues of our time; the degradation of human and natural values in the name of economic growth, the hypocrisy of the so called “green movement”, with its technophile missionaries, and the totalitarian goal of stability in a world where there is still a struggle going on between those who have and those who have not.

    Jeg er spent på å følge denne prosessen videre.

    • James Arnfinsen

      Artikkel fra Adressa med oppdatert info om selvbyggeriprosjektet: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article11396525.ece

      • http://permaliv.blogspot.no/ Øyvind Holmstad

        Har beboerne også frihet til å utforme fasadene slik de ønsker? F. eks. ornament, som er helt essensielt for en bærekraftig arkitektur. Eller “broad boundaries” rundt vindueer og dører. Selv er jeg i ferd med å oversette de elleve designnøklene Ross Chapin har utviklet for å skape trivsel og samhold i lommenabolaget, eller “pocket neighborhoods”. Disse kommer på Kulturverk om en stund.

        Ps! Jeg ble litt skuffet da jeg så disse tegningene. Trodde det dreide seg om et skikkelig lommenabolag. Men noen av Chapins designnøkler ser ut til å være fraværende i dette prosjektet. Kan man skape en virkelig god lommenabolagsatmosfære uten at de 11 designnøklene er fullt til stede?

  • James Arnfinsen

    Her er et prosjekt i regi av NTNU der familier inviteres til å bo i såkalte nullutslippshus, som en del av et forskningsprosjekt. “Målet med prosjektet, som er finansiert av Norges Forskningsråd og The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB), er å finne ut hva som skjer når folk tar i bruk et nullutslippshus”. http://www.tu.no/bygg/2014/11/28/na-kan-du-fa-teste-hvordan-det-er-a-bo-i-et-nullhus

    Med referanse til prosjektet Gaining by Sharing så blir det tydelig hvordan den sosiale dimensjonen i dette tilfellet ikke er like prominent. Her vil man først og fremst se på familien, som en isolert enhet. Vi trenger forskning på dette også, så det er helt fint, men jeg tror det er avgjørende å bringe inn det sosiale aspektet. Ideelt sett skulle det kanskje vært en liten gruppe med null utslippshus som var koblet sammen og der beboerne måtte forholde seg til hverandre på forskjellige måter.

  • James Arnfinsen

    Her er Facebooksiden til Gaining by Sharing-prosjektet: https://www.facebook.com/gainingbysharing

  • James Arnfinsen

    “Dagiset flyttade in på äldreboendet. Det förändrade pensionärernas liv för alltid.”, artikkel og video fra et prosjekt i Seattle (18.06.2015). I intervjuet over snakket vi blant annet om fordelene ved intergenerasjonelle bofellesskap: http://www.newsner.com/2015/06/dagiset-flyttade-in-pa-aldreboendet-det-forandrade-pensionarernas-liv-for-alltid/

  • James Arnfinsen

    “Dagiset flyttade in på äldreboendet. Det förändrade pensionärernas liv för alltid.”, artikkel og video fra et prosjekt i Seattle (18.06.2015). I intervjuet over snakket vi blant annet om fordelene ved intergenerasjonelle bofellesskap: http://www.newsner.com/2015/06/dagiset-flyttade-in-pa-aldreboendet-det-forandrade-pensionarernas-liv-for-alltid/

  • James Arnfinsen

    Artikkel fra Aftenbladet som handler om “den grønne bølgen” og Gaining by Sharing-prosjektet (17.08.2015): http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Vi-vil-bo-gront-3749822.html

  • James Arnfinsen

    Her er et annet og helt ferskt eksempel fra Trondheim hva gjelder mikrohus: http://www.nrk.no/trondelag/her-parkerer-han-studenthybelen-1.12505105

  • James Arnfinsen

    En reklamesnutt fra Nordea som peker på “nye” løsninger med tanke på kjøp av egen bolig. Det blir mer vanlig at venner kjøper sammen! https://www.youtube.com/watch?v=3UnjbWRijHc

  • James Arnfinsen

    Kristin Wiggum, gjest i podcasten over, skrev nylig et innlegg i Adressa (juli 2016) der hun peker på langsomheten i det grønne (politiske) skiftet, og om hvordan media ofte forventer raske løsninger og dermed svartmaler når ting tar tid. Verdt å lese!