Episode 107: Drømmenes verden – en livslang samtale mellom jeget og Selvet

astriI denne episoden har jeg gleden av å samtale med Astri Hognestad som er Jungiansk analytiker og terapaut. Hun har skrevet en rekke bøker om koblingene mellom drøm, biografisk selvavklaring og det Carl Gustav Jung omtalte som individuasjonsprosessen. I korte trekk, hvordan kan vi bli oss selv – fullt ut – og hvordan kan innsikt i drømmelivet bidra inn i en slik langsiktig utviklingsprosess? Dette er bare noen av temaene vi belyser i samtalen og under kan du lese en oppsummering av de viktigste punktene. Samtidig vil jeg oppfordre deg til å lytte til hele intervjuet, samt bidra med egne refleksjoner i kommentarfeltet under.

Astris vei og bakgrunn
(2:00) I begynnelsen forteller Astri om hvordan hennes utilfredshet knyttet til utdanningsvalg ledet henne på sporet av arbeidet til Jung. Hans psykologiske perspektiver på mennesket åpnet opp noen helt nye dører, og i en alder av 36 reiste hun til C.G. Jung Instituttet i Sveits for å utdanne seg som Jungiansk analytiker. På denne tiden hadde hun allerede jobbet mye med mennesker, men det dukket opp et ønske om å gå mer i dybden. Hva er det som gjør at vi er som vi er? Hvorfor sitter vi fast i bestemte mønster? Hvorfor har vi psykologiske blokkeringer? Slike spørsmål, sammen med Jungs spirituelle horisont, var noe av det som inspirerte Astri til å utforske akkurat denne bestemte retningen.

Hvorfor blir ikke drøm tatt mer på alvor?
(7:30) Vi reflekterer videre rundt hvilken posisjon drøm har i samfunnet og stiller noen spørsmål knyttet til det vi opplever som et kollektivt tomrom, eller en manglende forståelse i kulturen for hvilken positiv rolle innsikt i drømmelivet kan ha på menneskers liv. Hvorfor blir ikke drøm tatt mer på alvor? Hvorfor er ikke drøm et tema i skolen? Astri forklarer at det å forstå drømmelivets dynamikker er som å lære et nytt språk, dessuten kan man risikere å tolke drømmer altfor negativt, eller kun i noen bestemte retninger basert på sin egen psykologiske disposisjon. I den forstand kunne vi kanskje si at mange mennesker i dag er “analfabeter”, hva gjelder drømmespråket?

Jungs perspektiver på drøm
(11:30) Videre forklarer Astri noen av de viktigste kjennetegnene ved et jungiansk perspektiv på drøm. Det største skillet går mellom Sigmund Freud og Jung, der førstnevnte først og fremst forstod det ubevisste som psykens fortrengte materiale, gjerne knyttet til grunnleggende psykologiske drifter som seksualitet og aggresjon, mens for Jung var det ubevisste også en kilde til visdom og noe som kunne vise vei i ens egen individuasjonsprosess; en utviklingsprosess som innebærer å integrere alle de mulighetene som bor i oss, slik at vi kan bli hele mennesker.

Det symbolske drømmespråket
(16:00) Deretter utforsker vi hvordan man kan begynne å forholde seg konstruktivt til egne drømmer, og da særlig dette med å forstå drømmelivets begivenheter som symbolske bilder som peker i retning av både problematiske reaksjonsmønstre og noen iboende muligheter i psyken. Hvis jeg drømmer at jeg reiser til Katmandhu, så er det ikke slik at drømmen forteller meg at det skal jeg faktisk gjøre, men heller at Katmandhu kan være et bilde på noe i meg som ennå ikke er integrert, for eksempel en åndelig forankring eller en visdomskilde. Hvordan kan jeg finne “Katmandhu” i meg selv? Astri poengterer videre at noe av det første vi kan gjøre er å simpelthen ta i mot slike drømmesymboler (eller drømmesekvenser) og forstå dem som et “brev fra oss selv til oss selv”.

Forholdet mellom “her og nå” og fortidens pregninger
(20:35) Dernest er det viktig å alltid se på den sammenhengen drømmene oppstå i. Hva er det som skjer i livet? Hvordan har vi det egentlig? Drømmene sier ofte noe om hvordan vi har det og hvorfor vi har det slik vi har det. Drømmene speiler det som foregår her og nå, samtidig som det peker på mulige koblinger til det Astri beskriver som den utvidede konteksten, altså tidligere erfaringer, for eksempel fra barndommen, som er med på å forme hvordan vi opplever situasjoner i dag.

Drøm som kilde til heling
(25:00) Så hvordan er det at drømmene kan bidra til eventuelle helingsprosesser? Astri forklarer at i første omgang antyder drømmene hvilke mønstere og strategier som begrenser ens livsutfoldelse i hverdagen. Kanskje man tilpasser seg for mye og lar være å hevde seg selv i forskjellige sammenhenger – man viker unna! Da vil dette temaet kunne vise seg i drømmene som at man er fanget av en skummel person (som kun ett av mange mulige scenarioer). Dernest vil drømmen peke i retning av den biografiske årsaken til mønsteret. Hva er opprinnelsen til mønsteret? En slik bevisstgjøring, sammen med videre utforskning av temaet, for eksempel gjennom samtale med en terapaut eller gjennom noe kreativt arbeid, kan ytterligere bidra inn i en helingsprosess. Deretter kan det hende at samme tema viser seg fra nye sider i senere drømmer, for eksempel ved at en skikkelse i drømmen bryter ut fra fangenskapet, gjør opprør eller lignende. Den nye drømmen peker da i retning av et potensiale i psyken; en ny psykodynamikk som er i ferd med å bli bevisstgjort og tilgjengeliggjort og som dermed kan integreres i personligheten.

Skyggen og drømmelivets ekstreme uttrykksformer
(32:30) Det er ikke uvanlig at drømmene uttrykker seg i ekstremer, så hvordan kan vi forholde oss til de virkelig besværlige drømmene? Astri poengterer at drømmene viser oss ekstreme bilder og scener nettopp fordi vi skal bli oppmerksomme på de temaene som er viktige for oss. Samtidig viser drømmene hva vi faktisk har i oss av tendenser, sider ved oss selv som naturligivis ikke skal handles på, men som med fordel kan bevisstgjøres. Vi er ikke bare helgener! Er vi villig til å også integrere de mindre flaterende sidene ved oss selv? Carl Jung snakket ofte om skyggen, og mye av det vi har omtalt allerede dreier seg nettopp om hvordan integrere skyggeelementer i ens egen psyke. Astri påpeker at vi blir mere tolerante ovenfor andre når vi selv vet hva som bor i oss selv. Dersom vi ikke integrerer skyggen vil de ubevisste tendensene normalt projiseres ut på omverdenen, slik at vi ser vår egen skygge i naboen, i stedet for at vi erkjenner de samme sidene i oss selv.

Jungs forståelse av komplekser
(37:20) Jung snakket også mye om komplekser, en samlebetegnelse for fortrengte følelser som følge av smertefulle erfaringer samt det reaksjonsmønsteret man har utviklet i kjølvannet av dem. Slike komplekser kan være begrensende for ens egen livsutfoldelse, men de kan også peke på uintegrerte potensialer. Vi blir ikke kvitt disse mønstrene, men vi kan bevisstgjøre dem slik at vi forstår hvorfor vi regagerer som vi gjør i møte med andre slik at vi kan bli litt mer fristilt. Astri forklarer også, som et ledd i individuasjonsprosessen, viktigheten av å “gi slipp” og akseptere at det tar lang tid å endre slike mønstre.

Hvordan forstå symboler og bilder som oppstår i drømmene
(40:45) Astri går nærmere inn på hvordan vi kan forstå drømmesymbolikken og viser hvordan sorg, som ikke har vært uttrykt, kan vise seg i en tenkt drømmesekvens. Hun understreker også viktigheten av å ikke tolke drømmen for fort, men heller bli med bildene som dukker opp og la dem virke over tid. Dersom man dveler ved disse drømmebildene kan man komme i kontakt med de undertrykte følelsene som bildene representerer. Og igjen, man kan gjerne uttrykke tematikken på andre måter, for eksempel gjennom kunstneriske uttryksformer. Samtidig, hvis det som viser seg virkelig er vondt og vanskelig, og det vedvarer over tid, skal man med fordel søke profesjonell hjelp, eller hvertfall finne noen å snakke med. Mye heling kan skje av seg selv, men vi trenger også andre, vi greier ikke alt selv!

Forholdet mellom individet og det kollektive
(50:10) Et annet tema som Jung var opptatt av var dynamikken mellom det personlige og det kollektive, som ikke må forveksles med det Jung kalte det kollektivt ubevisste. Et kjernespørsmål blir da i hvilken grad drømmer kan representere noe mere kollektivt, noe som skjer i samfunnet og som ikke er bevisstgjort eller satt ord på, eller om drømmene først og fremst speiler individets egne prosesser? Astri understreker at det er viktig å først utforske hvordan drømmene speiler noe i ens eget system, men at man samtidig kan være åpen for at drømmebevisstheten kan ta inn understrømmer i kulturen og uttrykke disse i drømmelivets språkdrakt. Som et eksempel henviser Astri til hvordan mange tyskere, lenge før Berlinmurens fall, hadde drømmer som varslet en forening mellom øst og vest-Tyskland. Så drømmene kan vise til helbredende ressurser også i det kollektive, på samfunnsplan. Jung var i sin tid blant annet kjent for å ha drømt at det fløt blod over hele Europa, en drøm han først tolket som et forvarsel om et psykisk sammenbrudd hos seg selv. Han var riktignok i en personlig krise på det tidspunktet, men da 1. verdenskrig brøt ut ble det tydelig for ham at drømmen også pekte i retning av noe kollektivt. I en annen drøm så han hvordan en kulde spredte seg fra verdensromemt til jorden, men på slutten av drømmen ser han et tre med grønne blader. Gjennom kulden er bladene forvandlet til søte druer med helbredende safter.

Forholdet mellom jeget og Selvet
(1:01:20) En frukt av individuasjonsprosessen er en dypere kontakt med det Jung omtalte som Selvet, et mer helhetlig og omfangsrikt forankringspunkt for identiteten enn hva jeget representer (eller det man ofte omtaler som egoet i psykologien). Jung forstod Selvet som selve drivkraften til alt liv og det som fremprovoserer utvikling. Det er i spenningsfeltet mellom Selvet og jeget at drømmene oppstår, og identieten kan være knyttet til begge disse instansene. Selvet er ikke et sted i oss, men heller et uttrykk for helheten, selve kilden til de kreative uttrykkene som møter oss i drømmene. Både depresjon og angst kan være symptomer som kommer i forlengelse av at Selvet banker på jegets dør. Igjen, når jeget begrenser sin livsutfoldelse kan det hende at Selvet peker på nye muligheter og uforløste potensialer. En slik impuls kan oppleves både positivt og negativt (sett fra jegets perspektiv).

Synkronistiske hendelser
(1:10:22) Et annet tema vi utforsker er såkalte synkronistiske hendelser, muligheten som ligger i å forholdene seg lyttende og åpen også for de tegn, bilder og symboler som møter oss i våken tilstand. Kanskje vi ser noe spesielt som gjør inntrykk på oss på vei til en terapitime, eller vi skrur på radioen og akkurat da er det noe som treffer oss så inderlig. Hvordan kan slike opplevelser forstås og hvordan kan vi bruke slike hendelser i vår egen utviklingsprosess? Astri forklarer at i likhet med drøm så kan slike opplevelser forstås som et budskap fra det ubevisste; vi gir “tilfeldighetene” mening nettopp fordi de peker på noe som er viktig for oss.

(1:17:00) Avslutningsvis kommer Astri med noen gode råd til de som ønsker å ta sine egne drømmer på alvor. Hun vektlegger særlig dette med å ta seg god tid og søke stillhet, slik at drømmenes fortellinger kan få anledning til å virke på oss.

Dersom du ønsker å lære mer om det Jungianske perspektivet på drøm og selvutvikling anbefaler jeg at du sjekker ut artiklene til Astri på hennes egen nettside. Jeg vil også anbefale en dokumentar som ligger fritt tilgjengelig på nett, en samling med arkivopptak av Jung selv og intervju med flere av hans nærmeste elever: Carl Gustav Jung: A Matter of The Heart

Episode linker:
Astri Hognestad
C.G. Jung Instituttet
Bøker av Astrid Hognestad

James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (33) er lærer og arbeider ved Åsvang Skole i Trondheim. Han har i tillegg en variert opplæring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. I fritiden trener og instruerer han aikido. Han er oppvokst i Oslo, men har studert og arbeidet i Trondheim siden 2005. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (33) is a teacher, his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in primary school. In his free time he practices Aikido, a Japanese martial art that in it´s essence is about creating a healing relationship towards oneself and others. James lives in Trondheim, Norway.