Episode 104: Focusing – kunsten å skape en bevisst relasjon til seg selv

anders

I denne episoden har jeg gleden av samtale med min gode venn Anders B. Asphaug om Focusing. Focusing er en metode for indre arbeid, en måte å oppnå selvinnsikt ved å være i nær kontakt med egne opplevelser i kroppen. Metoden er basert på forsking utført av prof. Eugene Gendlin ved University of Chicago på 60-tallet. Ved hjelp av en rekke grep og teknikker endres måten man forholder seg til egne følelser, tanker og opplevelser. Ved å skape et fruktbart og helbredende “indre klima” oppnår mange gjennom Focusing en helt ny måte å være på, en måte som gir emosjonell velvære, frihet, bedre relasjoner og mer kreativitet.

Underveis i samtalen utforsker vi mange problematikker knyttet til både vår relasjon til oss selv og til andre, og hvordan Focusing kan være til hjelp. Lytterne får et enkelt men kraftfullt verktøy til å håndtere vanskelige emosjoner (fra ca. 19:05), og det oppstår flere spontane demonstrasjoner av Focusing-prosessen, blant annet når Anders mister tråden i det han snakker om.

Jeg har forøvrig samarbeidet en del med Anders de siste årene, blant annet i sammenheng med konfliktarbeid. Anders har i tillegg til sin bakgrunn i konfliktarbeid også hovedfag i Geografi fra NTNU og en master i kognitiv antropologi fra London School of Economics. I dette intervjuet er det derimot Focusing som er tema, og i denne sammenhengen kan det nevnes at Anders går i trening hos Ann Weiser Cornell, en av de mest sentrale aktørene innenfor det internasjonale Focusing-miljøet.

(3:20) Anders’ historie med Focusing
Jeg starter med å spørre Anders hvordan det var han fant frem til Focusing og hva som var grunnen til at denne indre praksisen ble viktig for ham. Han beskriver et gjennombrudd han hadde for 7 år siden da han oppdaget hvor mye han faktisk var i hodet – i det mentale – og hvor viktig det var for ham å starte prosessen med å kunne merke sine egne følelser og det kroppslige. Samtidig beskriver han noen av de utfordringene som oppstår når vi kommer hjem til oss selv og begynner å merke det som faktisk eksisterer i vårt indre. Hvordan forholder vi oss til følelser, reaktive mønster og relasjoner til andre, når volumet på alt dette merkbart skrues opp? Anders påpeker også hvor viktig det var for ham å kunne bygge gode relasjoner til andre – ekte hjerte til hjerte relasjoner – samtaler hvor det faktisk foregår reell utveksling og dialog.

(08:07) Opphavet til Focusing i forskning på terapeutiske prosesser
Anders går videre inn på noen av grunnpremissene for Focusing og påpeker at Focusing ikke handler om å konsentrere oppmerksomheten, en naturlig misforståelse gitt navnet, men heller at man forsøker å bringe noe som er uklart inn i fokus. Focusing har opphav i forskning på terapautiske prosesser der man søkte å forstå hvilke pasienter som hadde best effekt av den behandlingen de deltok i. En tendens var at de som omtalte sitt eget følelsesliv mer nølende og utprøvende hadde større effekt enn de som var tydelig og presis, eller som tilsynelatende visste hva som var utfordringen. Det var altså noe med selve innstillingen – her og nå – knyttet til hvordan pasienten relaterte seg til seg selv med åpenhet og nysgjerrighet, som syntes å være viktig.

(11:10) Endres samfunnet vårt mot større emosjonell bevissthet og intelligens?
Deretter diskuterer vi noen mulige kollektive tendenser i den tida vi lever i nå, nemlig at stadig flere mennesker begynner å stille spørmsål ved måten vi forholder oss til oss selv og hverandre på. Kan det hende at vi nærmer oss et slags skifte hvor vi helt reelt kan bli mer fristilt fra våre egne tanker og følelser, også når vi er i kontakt med andre? Er vi på vei inn i en værensmodus der det er normalt at mennesker har sine tanker og har sine følelser, i stedet for at det er tankene og følelsene som eier oss?

(15:20) Ubehag ved intimitet og hvordan Focusing kan hjelpe
Et annet tema vi berører er noe av den mostanden som kan komme opp i det vi blir nærværende, både ovenfor oss selv og ovenfor andre mennesker. Hvorfor opplever enkelte av oss at en større grad av intimitet og transparens kan være skummelt? Anders påpeker at Focusing ikke primært er en relasjonell treningsform, men det er et verktøy som gjør det lettere å forholde seg til seg selv og sine egne reaksjoner, for eksempel i møte med andre. Anders presiserer hvordan det er mulig å opprette en relasjon til den delen av en selv som for eksempel kjenner frykt. Focusing gjør det mulig å være med emosjonen på en slik måte at det også blir rom for noe mer. Han beskriver det videre som en åpen, romlig, nysgjerrig og vennlig bevissthetskvalitet.

(19:05) Vi gjør litt Focusing og utforsker hvordan språket vi bruker kan støtte denne prosessen
I stedet for å kun snakke om Focusing bruker vi intervjusituasjonen her og nå som en “case in point”. Her presiserer Anders hvordan språket brukes som et aktivt verktøy for å fasilitere og dyrke frem den romlige og aksepterende bevissthetskvaliteten. Det er en vesensforskjell mellom å det å si til seg selv “jeg er urolig” og “noe i meg er urolig“. Anders guider meg og lytterne gjennom en kort øvelse slik at man kan kjenne på denne viktige distinksjonen. Essensen i dette skiftet er kanskje at man gjør noe som er subjekt om til objekt (jf. subjekt-objekt relasjonsteori). Subjektet, eller meg-følelsen, har en tendens til å stadig være fusjonert med bevissthetens innhold, mens teknikken beskrevet over gjør det mulig å holde et perspektiv på dette innholdet slik at det oppstår en avidentifisering – en større romslighet. De eventuelle endringene som finner sted når man gjør Focusing er subtile, men det er nettopp disse subtile skiftene som er signifikante.

(28:15) Focusing som ferdighet og praksis
Anders utbroderer videre hvordan Focusing-ferdighetene kan utvikles og praktiseres og han forklarer hvordan man kan jobbe med en partner slik at man kan støtte hverandre i prosessen. Et viktig element her er at Focusing-partneren kun speiler tilbake hva som blir sagt uten å legge på sine egne tolkninger. Hensikten er å skape et “hellig rom” hvor det er din prosess og din relasjon til deg selv som skal fasiliteres. Her peker vi begge på tendensen vi alle har til å stadig skulle gripe inn i andres prosesser. Tendensen til å skulle fikse den andre, komme med gode råd, vurdere personens situasjon ut fra egen overbevisning og erfaring er kanskje alle eksempler på en subtil form for aggresjon? Hvorfor er det at vi ikke er i stand til å bare bli med det som er, uten å endre på det?

(36:30) Om aksept – Anders demonstrerer
I forlengelse av dette kommer vi inn på temaet aksept, og Anders demonstrerer spontant hvordan han forholder seg til seg selv når noe uventet eller uønsket oppstår. Eksemplet viser med all tydelighet, og helt konkret, hva det innebærer å oppleve en indre frihet. Reell frihet er å ha handlefrihet til sine egne emosjoner, tanker og reaktive mønster slik at vi ikke alltid tvinges til å respondere direkte på det som viser seg i kroppsinnet.

(40:36) Dans mellom ytterpunkter
Og hva med kontraster? Selv opplever jeg at livet ofte kan være en “dans mellom ytterpunkter”, på godt og vondt, og at det helt åpenbart skjer noe utvikling og modning i en slik eksistensiell dialektikk. Den samme dynamikken gjenfinnes i Focusing ved at man stadig forsøker å navigere i den indre kampen som ofte utspiller seg mellom ulike delpersonligheter. Anders bruker sinne som eksempel for å illustrere denne prosessen og hvordan Focusing kan anvendes i praksis. Essensen er at man forsøker å “danse seg vekk” fra identifikasjonen med delpersonlighetene.

(44:10) Mindfulness og Focusing
En annen polaritet vi utforsker er dynamikken mellom evnen til å observere seg selv med nøytralitet, la tanker og følelser komme og gå uten å gripe inn (jf. mindfulness/oppmerksomt nærvær/nøytral iaktagelse), og på den andre siden, muligheten til å holde fast et objekt i kroppsinnet og virkelig leve seg inn i det, pakke det ut og la det komme til orde (jf. terapuatiske prosesser generelt). Anders beskriver Focusing som å “inngå i en relasjon til den eller de delpersonlighetene som er tilstede, slik at de får uttrykt seg”. Erfaringsmessig vil disse kildene til indre formdannelser falle til ro når de er blitt lyttet til og når de har fått uttrykt seg.

(47:35) Focusing og terapi
Anders er i ferd med å utdanne seg til å bli Focusinglærer, og selv om arbeidet er inspirert av forskning på terapautiske prosesser så gjør han det klart at han ikke er terapaut og prosessen er heller ikke ment som terapi. Når to mennesker inngår i en Focusing-relasjon så vil man bytte på å støtte den andre. Man derimot ikke inn i relasjonen til den andre (slik det ofte gjøres i terapautiske prosesser, f.eks. ved å jobbe med overføringer og emosjoner som utspiller seg mellom pasient og terapaut), men man støtter den andres prosess i å opprette en relasjon til seg selv. Anders poengterer at Focusing gjør det mulig å “bli sin egen forelder”, i den forstand at man kan få en interaksjon inn i de umøtte behovene man bærer på, i stedet for at man forsøker alle mulige former for ubevisste strategier ut i verden for å nå det samme målet.

(52:05) Kjernen i Focusing
Anders presiserer videre hva som er selve kjernen i Focusing og legger særlig vekt på at det er prosessen som er viktig, og at som focuser skal man forsøke å interferer minst mulig. Prosessen vil med nødvendighet utfolde seg på egenhånd hvis man gir den tid og rom. Prosessen er også forankret i kroppen ved at man stadig lytter etter subtile signaler, særlig i mage og brystregionen. Anders demonstrerer igjen hvordan det hele foregår i praksis, særlig koblingen mellom hvordan man bruker språket i møte med de kroppslige fornemmelsene.

(55:25) Hva kan man få ut av Focusing?
Vi reflekterer litt rundt samtalen så langt og poengterer for hverandre at det tross alt tar litt tid å tilnærme seg den væremåten som Focusing legger opp til. Det er en bestemt bevissthetskvalitet som skal få anledning til å utfolde seg og det kan også ta tid å virkelig integrere holdningen i sitt eget liv. Anders gjør til slutt et hederlig forsøk på å “selge” Focusing til lytterne. Hva kan man få ut av det? På hvilke måter kan det gavne ens egen utvikling?

Skulle du være interessert i å lære mer er det bare å ta kontakt med Anders via hans egen nettside www.thefocusingspot.com.

Dersom du blir inspirert (eller provosert) av dette intervjuet, og ønsker å skrive et kortere eller lengre innlegg i etterkant, kan du sende inn bidrag via følgende side. Artiklene vil bli publisert sammen med intervjuet og på en egen samleside.

Episode linker:
Anders B. Asphaug
Focusing Institute
Focusing Resources

James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (34) er lærer og arbeider i Osloskolen. Han har bred erfaring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (34) is a teacher, his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in Oslo, Norway. In his spare time he practices Aikido, a Japanese martial art.