Demokrati 2.0

Episode 68: Hva er journalistens rolle i et velfungerende demokrati?

Posted by × March 14, 2013 at 7:46 pm

Podcast: Play in new window | Download (Duration: 1:25:25 — 78.2MB) | Embed

ole torpI denne utgaven av serien “Demokrati 2.0” har jeg gleden av å snakke med journalist Ole Torp. Han har blant annet vært utenrikskorrespondent i Washington og Bejing og er i dag leder for debattprogrammet Aktuelt på NRK2. I starten av samtalen deler han sine egne erfaringer som debattleder og han peker på noen av de faktorene som ligger til grunn for konstruktive (og ikke så konstruktive) debatter. Videre diskuteres journalistens rolle og funksjon i samfunnet, og vi ser på noen av de begrensningene som både journalister og politikere må forholde seg til når de tar del i det offentlige ordskiftet. Mot slutten utforsker vi hvordan mediehus og journalister kan bidra til å sette de store og viktige sakene på dagsorden. Er det for eksempel mulig for journalister å spille en mer proaktiv og konstruktiv rolle i sammenheng med demokratiutvikling og samfunnsledelse? Denne episoden er i så måte særlig aktuell for journalister og journaliststudenter, men også andre som er opptatt av de virkelige store problemstillingene knyttet til  demokrati- og samfunnsutvikling. Mer informasjon om samtaleserien “Demokrati 2.0“.

Dersom du blir inspirert (eller provosert) av dette intervjuet, og ønsker å skrive et kortere eller lengre innlegg i etterkant, kan du sende inn bidrag via følgende side. Artiklene vil bli publisert sammen med intervjuet og på en egen samleside.

Episode linker: 

Ole Torp
Aktuelt på NRK2

James Alexander Arnfinsen (redaktør)

James Alexander Arnfinsen (redaktør)

Redaktør
James Alexander Arnfinsen (34) er lærer og arbeider i Osloskolen. Han har bred erfaring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (34) is a teacher, his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in Oslo, Norway. In his spare time he practices Aikido, a Japanese martial art.
Tags: × ×
« Previous × Next »
  • Øyvind Holmstad

    Det finnes et unntak når det gjelder et program hos NRK som omhandler miljø og allikevel har oppnådd stor popularitet, i følge Bongard i en tidligere samtale her på Levevei hadde NRKs Verdibørsen aldri opplevd tilsvarende lytterrespons som etter en samtaleserie han deltok i hos dem: http://www.kulturverk.com/2012/10/12/fra-massesamfunn-til-stammesamfunn-terje-bongard-hos-nrks-verdiborsen/

    Ja, miljøspørsmål er store og abstrakte og ikke tilpasset Riftdalens snevre hjerneperspektiv, dette er en stor utfordring. På en eller annen måte klarte Bongard og Co å bryte ned disse abstraksjonene til et nivå som engasjerte folk.

    Interessant også at Bongard ikke har mye til overs for partier som de grønne, da han ser på dem som moraliserende og at de tror man kan redde verden ved å få mennesker til å bli snille. Det kan man selvsagt ikke, man kan kun få mennesker til å endre atferd ved å endre konteksten.

    Men som Torp påpeker i intervjuet, å endre konteksten, dvs. byråkratiet, er ingen spøk. Dette må forberedes godt, og man må gå over til et nytt system over natta, som når svenskene gikk over fra venstre til høyrekjøring.

  • Øyvind Holmstad

    Jeg kom akkurat over et sitat som jeg tror kan gi et hint om hvorfor politikerne er så redde for å røre ved det rådende vekstparadigmet:

    “In most countries, about 3% of our money originates from government-owned mints that make notes and coins. The rest is digital and created by private banks, out of nothing, when they issue loans. When we go to a bank to take out a loan, the bank does not lend its own money or that of its depositors. As a deputy governor at the Bank of England put it: “Banks extend credit by simply increasing the borrowing customer’s current account … That is, banks extend credit by creating money.” As banks create the amount borrowed, but not the interest to be paid on that loan, there is now more debt in the world than money. That means there must be an increasing amount of lending to pay off debts plus interest while maintaining the amount of money in circulation, which means economic activity must continually increase. Otherwise, as debts are paid off, so our money supply shrinks, which leads to defaults, foreclosures, bankruptcies, unemployment, depression, and, history shows us, then crime and extremism.”

    Se: http://blog.p2pfoundation.net/what-monetary-reform-for-the-post-growth-era/2013/03/16

    Med det rådende pengesystemet vil en oppbremsing av veksten føre til konkurser, arbeidsløshet, depresjon, kriminalitet og ekstremisme. Dette er naturligvis en nedadgående spiral ingen regjering ønsker.

    På den annen side, dess lenger vi venter med å finne et nytt paradigme til å erstatte vekstøkonomien, dess hardere vil møtet med ressursveggen, eller verdensveggen som Bongard kaller det, bli. I denne situasjonen er jeg meget bekymret for Norges framtid, ettersom vi gir full økonomisk gass med oljeboring i Lofoten etc. Sjokket vil derfor bli enda større når vi til slutt braser inn i verdensveggen. På lengre sikt tror jeg faktisk grekerne er bedre stilt, da de allerede har startet omstillingen: http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=WatDQ2Mxnfw

    • Øyvind Holmstad

      Her er et utfyllende argument fra Feasta:

      “Feasta was launched in Dublin in October 1998 to explore the economic, cultural and environmental characteristics of a truly sustainable society, and to disseminate the results of this exploration to the widest relevant audience.

      The position Feasta has adopted is that many of the world’s problems are caused not by bad people but by dysfunctional systems and it sees its purpose as designing better systems. For example, the economic system demands continual growth if it is not to collapse into a catastrophic depression, and this leaves politicians with little alternative but to pursue short-term economic growth more-or-less regardless of the damage that that pursuit might be doing to longer-term environmental and social sustainability.

      Feasta has spent a lot of time examining the reasons for this growth compulsion to see if an economic system can be devised without it. Feasta has also looked at money systems, agricultural systems, carbon systems, energy systems, taxation systems, rationing systems, land tenure systems and democratic systems and come up with ideas for these.

      We take it as given that sustainability must benefit everyone in a society, rather than merely those who are financially or otherwise privileged. We consider a society to be sustainable if it can expect to survive for several hundreds of years without being forced to change because it is currently destroying or undermining something on which its survival crucially depends.”

      http://www.feasta.org/about/background-2/

  • James Arnfinsen

    Interessant artikkel fra the Guardian som peker på problemet med overfladiske og sensasjonpregede nyheter. Noe av det Ole og jeg snakket om i intervjuet over handlet nettopp om hvordan journalistene kan bli dyktigere til å forfølge de viktige sakene.

    Et lite utdrag:

    “News is irrelevant. Out of the approximately 10,000 news stories you have read in the last 12 months, name one that – because you consumed it – allowed you to make a better decision about a serious matter affecting your life, your career or your business. The point is: the consumption of news is irrelevant to you. But people find it very difficult to recognise what’s relevant. It’s much easier to recognise what’s new. The relevant versus the new is the fundamental battle of the current age. Media organisations want you to believe that news offers you some sort of a competitive advantage. Many fall for that. We get anxious when we’re cut off from the flow of news. In reality, news consumption is a competitive disadvantage. The less news you consume, the bigger the advantage you have.”

    http://www.guardian.co.uk/media/2013/apr/12/news-is-bad-rolf-dobelli

  • James Arnfinsen

    NRK Supernytt har knekt en viktig kode som jeg tror flere journalister med fordel kan andvende. Jeg så nylig en spesialsending der de dokumenterer livet til Syriske flyktinger, særlig barn. Minidokumentaren belyserer temaet på en helhetlig måte fordi den belyserer temaet gjennom 2 forskjellige linser; 1) åpent sinn eller “faktalinsen” og 2) åpent hjerte eller det vi kan kalle “hjertelinsen”.

    1) Dokumentaren gir ny informasjon og innsikt i situasjonen, den setter det hele inn i en historisk og geografisk kontekst, den presenterer tall og faktapå en slik måte at de kvantitiative omkostningene blir tydelig.

    2) Ved hjelp av god klipping, bruk av sakte film, dveling ved blikket til barn og voksne, bruk av musikk og sterke skildringer fra barn, får minidokumentaren også frem de enorme følelsesmessige omkostningene ved krigen. Den kulturelle avstanden mellom “oss” og “dem” kjennes veldig liten ut. Selv fikk jeg en reell følelse av at dette tross alt er “våre brødre og søstre”.

    På slutten inviterer programleder og en gjest fra Unicef Norge seerne til å engasjere seg, og peker på hvor lite som skal til for å faktisk hjelpe. Kombinasjonen av fakta og følelser er det som gir naturlig brennstoff til en slik impuls.

    Det slår meg at nyheter for voksne veldig sjeldent inkluderer “hjertelinsen”. Hvorfor ikke?

  • James Arnfinsen

    De siste par årene har jeg lagt merke til at journalister, og andre som deltar i mediabildet i Norge, oftere bidrar på en måte som fremmer tilgang til følelser og en mer autentisk kommunikasjonsform. Jeg tenker at journalister kan bidra positivt til å nettopp skape en større bevissthet for følelsenes rolle i det offentige ordskifte (og livet forøvrigt). Dessverre er det fremdeles en terskel for mange å tre frem med hele seg når man intervjues på TV. Vi gjemmer oss bak ordene og tror og håper at følelsene våre ikke skal skinne igjennom (som om dette ikke skulle være akseptabelt eller lov).

    Jeg vil forsøke å samle en del eksemper i denne tråden, etter hvert som jeg kommer over dem, eksempler som enten demonstrerer temaet direkte, eller som tar opp temaet til diskusjon:

    Eckhoff om presset (06. mars 2015)
    Tiril Eckhoff (24) skulle ønske hun hadde et pokerfjes som gjorde at ikke alle følelsene var like synlige hele tiden. http://www.nrk.no/sport/eckhoff-om-presset_-_-fa-snakker-om-de-darlige-tidene-sine-1.12240705

    De norske skijentene har kanskje gjort mer enn de fleste når det kommer til å gyldiggjøre følelsenes rettsemssige plass i livet. Etter den tragiske bortgangen til Uhrenholts bror, og den påfølgende reaksjonen i Sotsji med sørgebånd, synes det som om vi alle aksepterer og setter pris på at de viser følelser. Jeg har også lagt merke til at journalistene, på godt og vondt, legger ekstra fokus på nettopp dette.

    Hareide til Sandberg: – Nå er det nok! (19. februar 2015)
    Hareide mistet tålmodigheten fullstendig under debatten med Frp-nestlederen i Dagsnytt 18.
    http://www.nrk.no/norge/sandberg-beklager-bare-delvis-sine-uttalelser-1.12219143

    Min vurdering er at her er det fullstendig på sin plass å miste tålmodigheten. Hareide uttrykker sinne på en legitim og sunn måte. Det er dønn ekte og reaksjonene har i det store og hele vært positive.

    Beveget Raja: Denne terroren overgår det meste (16. desember 2014)
    Norsk-pakistanske Abid Raja (V) var tydelig beveget da han gjestet Dagsnytt 18 for å snakke om terrorangrepet mot en skole Peshawar der 132 barn ble drept. – Pakistan har vært vant til terror, men dette overgår det meste. Hva galt har disse barna gjort?
    http://www.nrk.no/video/PS*188043

    Hva annet enn å gråte og vise sinne kan man egentlig gjøre i en slik situasjon? Her synes jeg Raja demonstrerer hvordan det er fullstendig på sin plass å vise følelser.

  • James Arnfinsen

    Treffende kronikk skrevet av Emma Bjerregaard Opheim (21) i Aftenposten (27.04.2015): “Den fordummende journalistikken”. Her et lite utdrag:

    Jeg sier ikke at det ikke eksisterer seriøs journalistikk. For det gjør det. Det finnes fantastisk journalistikk og journalister som gjør grundig arbeid. Dette har derimot en tendens til å drukne. Drukne i personangrep på bloggere, sladring, personlige tragedier og bagateller. Mitt poeng er derfor at som aktører med makt kommer også et ansvar. Et ganske stort et også; med den essensielle rollen mediene spiller i samfunnet vårt, har dere faktisk mulighet til å påvirke hva som opptar og engasjerer publikum. Det kan virke som «den fjerde statsmakt» har en tendens til å glemme akkurat dette.

    http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Den-fordummende-journalistikken-7993688.html

  • James Arnfinsen

    Interessant og høyaktuelt TED-foredrag om problemer knyttet til hurtighet og unøyaktighet innenfor journalistikken. Rob Orchard peker også på en mulig trend, nemlig “slow journalism”.

  • James Arnfinsen

    Informativ video om TISA-avtalen, som også peker på den manglende nyhetsdekningen rundt denne saken. Vi må ikke tro at demokratiet tar vare på seg selv sånn helt uten videre! Hver eneste dag må journalister og engasjerte samfunnsborgere arbeide for å opprettholde og utvikle demokratiet. https://www.facebook.com/NRKP3/videos/10153813769975996/