Episode 62: Demokrati 2.0 – på vei mot nye former for samfunnsledelse

Denne episoden representerer startskuddet for en helt ny samtaleserie på dette nettstedet. Serien heter “Demokrati 2.0” og hensikten med serien er blant annet å utforske muligheter og begrensninger innenfor dagens politiske landsskap samt utforske nye demokratiske styringsformer som kan møte de lokale, regionale og globale utfordringene vi står ovenfor. I denne åpningsepisoden har jeg gleden av samtale med Oddne Dahle Lægreid som til daglig arbeider som prosessleder gjennom konsulentfirmaet Future Fields (som i senere tid har fusjonert med Lent). I løpet av samtalen stiller vi mange store spørsmål, vi kommer med en rekke hypoteser og belyser tema som kan være aktuelle for videre utforskning. Vi snakker også om selve prosessen og om hvordan samtaleserien kan utfoldes på best mulig måte. Med dette håper Levevei™ å skape et samtalerom som er dagsaktuelt samtidig som det gir rom for refleksjon og fordypelse.

Dersom du blir inspirert (eller provosert) av dette intervjuet, og ønsker å skrive et kortere eller lengre innlegg i etterkant, kan du sende inn bidrag via følgende side. Artiklene vil bli publisert sammen med intervjuet og på en egen samleside.

Episode linker: 

Mer info om serien “Demokrati 2.0”
Art of Hosting

Lent
Sirkelmetodikk 
The breaths of process architecture
Otto Scharmer og Theory U
Ken Robinson 

Innspill skrevet i forlengelse av denne episoden: 

Kommunane er vertskap for viktige samtaler, skrevet av Halvard Dahle Lægreid

James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (33) er lærer og arbeider ved Åsvang Skole i Trondheim. Han har i tillegg en variert opplæring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. I fritiden trener og instruerer han aikido. Han er oppvokst i Oslo, men har studert og arbeidet i Trondheim siden 2005. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (33) is a teacher, his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in primary school. In his free time he practices Aikido, a Japanese martial art that in it´s essence is about creating a healing relationship towards oneself and others. James lives in Trondheim, Norway.
  • Øyvind Holmstad

    Meget lovende! Selv er jeg overbevist om at i dag står folk så fjernt fra beslutningsprosessene, selv i sitt eget nærmiljø, at demokratiets ånd er i ferd med å dø ut.

    Terje Bongard skrev en interressant kommentar til dette nylig:

    “Godt observert, Jens Andreas. Som du vet har vi i boken vår “Det biologiske mennesket” (Akademika 2010) laget en skisse over en mulig vei å gå for å få kontroll over disse problemene som oppstår i store samfunn, gjennom å benytte nettopp de egenskapene som dukker opp i nære relasjoner (raushet, samarbeid, kontroll over korrupsjon osv). Kaller det for Inngruppedemokratiet, det innebærer blant annet demokratisk styring av produksjon og fordeling. En kombinasjon av Høyres selveierdemokrati og det egentlige målet for miljøbevegelse og venstreside: Rettferdighet, fordeling, bærekraft og trygg framtid.”

    http://darwinist.no/er-vi-domt-til-a-gi-opp-velferdsstaten/

    Ellers hadde jeg ikke hørt om Ken Wilber før. Ser han er opptatt av bevissthet. Jeg har bitt meg merke i at Bongard tviler på at bevisstheten finnes, og om den så gjør er den forsvinnende liten. På den annen side ser Christopher Alexander ut til å ha en annen forståelse av bevissthet enn Bongard, han ser ut til å tolke bevissthet som en form for ikke-bevissthet om seg selv. Tro hvor Wilber plasserer seg i dette bildet?

    • James Arnfinsen

      Leser boka til Terje Bongard for tiden. Interessant lesing! Har også gjort meg noen tanker ifm med Christopher Alexander sine perspektiver og hvordan disse kan knyttes til politisk virksomhet og samfunnsledelse. Har du noen tanker om dette selv Øyvind? (Tenker f.eks. på hans idéer om “pattern language” og “centers of more or less life” etc.

      • Øyvind Holmstad

        Jeg vil først understreke at jeg aldri har sett Alexander selv forsøke å anvende sin “pattern”-teknologi innen andre felt enn arkitektur og byplanlegging. Allikevel har den fått en stor plass innen software-industrien, og bl.a. er softwaren i iPhone bygd på et “pattern language”-programeringsspråk.

        Selv har jeg en drøm om at hele samfunnet kan bygges opp rundt denne teknologien, etter inspirasjon av Nikos A. Salingaros. Har særlig latt meg inspirere av hans essay “Peer-to-Peer Themes and Urban Priorities for the Self-organizing Society”: http://permaculturenews.org/2012/02/07/peer-to-peer-themes-and-urban-priorities-for-the-self-organizing-society/

        I bunn og grunn var det tradisjonelle norske bondesamfunnet organisert rundt nedarvede mønstre nedfelt i tradisjonene, man kan si at tradisjonene var en form for “pattern language”, og dette var på et vis deres sikkerhetsnett. Når jeg var på Maihaugen i sommer forklarte guiden hvordan tradisjonene stod over alt, ingen kunne tenke seg å tukle med disse, for da ville verden falle sammen. Som eksempel nevnte hun tradisjonen med korte senger hvor man sov sittende som et eksempel på hvordan tradisjonene betydde mer enn komfort. Riktignok har jeg i ettertid hørt at de sov sittende pga overbelastede nyrer grunnet alt saltet i maten, men poenget er uansett godt.

        Når man utvikler kunstige “pattern languages” som ikke er evolvert ut av tradisjoner, er det allikevel viktig at disse oppdages og ikke oppfinnes, slik det gjøres i dagens teknokratiske system. Gode “pattern” oppdages og oppleves som gode og universelle løsninger på menneskelige behov.

        Salingaros har også en annen interressant artikkel som viser oppbygningen av “pattern languages” og hvordan disse kan nyttes innen andre disipliner enn arkitektur; “The Structure of Pattern Languages”: http://www.math.utsa.edu/ftp/salingar.old/StructurePattern.html

        Når det gjelder teorien om sentre har jeg aldri sett foreslått at denne kan benyttes innen politiske system, selv om denne også har fått et visst gjennomslag innen softwaremiljøene. Men jeg kan tenke meg at den første og viktigste egenskapen for helhet kan ha en viss relevans, nemlig “Levels of scale”: http://www.tkwa.com/fifteen-properties/levels-of-scale-2/

        “Watersheds can be considered a type of real-world network that is characterized by self-repeating or fractal-like patterns. Fractals are geometric patterns that possess the same proportions on different scales. Rivers and glaciers cut through the planet’s surface, leaving behind landscapes that may appear random or haphazard, but are actually quite precise. Whereas such patterns have been frequently ignored in designing or altering man-made landscapes, there is now interest in emulating them to create more sustainable and eco-compatible designs.” – D.L. Marrin, Ph.D

        Se: http://www.energybulletin.net/stories/2011-08-11/hydromimicry-water-model-technology-and-management

        Slik jeg ser det vil Bongards inngruppe-demokrati ha en meget god fraktal underbygning, hvor det er de minste enhetene, inngruppa, som utgjør fundamentet. Her vil hele det demokratiske samfunnet delta aktivt på den minste, men viktigste fraktale skalaen, hvor hver enkelts stemme teller, og ikke kun som en papirstemme.

        Etter min mening må et velfungerende demokrati ha en solid fraktal underbygning, som på en seriøs og troverdig måte bygger opp om de høyere nivåene i demokratiet, Bongard snakker om en tre-fire nivåer.

        På et vis kan man si at myriadene av inngrupper i et hierarkistisk oppbygd demokratisk system bygger opp om de høyere nivåene og styrker disse som troverdige og sterke sentra.

        Den aller minste og viktigste skalaen eller fraktalen ville i et inngruppe-demokrati allikevel være enkeltindividet.

        • Øyvind Holmstad

          Her er litt mer om hvordan man kan utvikle nye “pattern languages”.

          Some additional explanation of the pattern concept:

          Identifying any type of pattern follows the same criteria in architecture as in hardware or software.

          1. A repeating solution to the same or similar set of problems, discovered by independent researchers and users at different times.

          2. More or less universal solution across distinct topical applications, rather than being heavily dependent upon local and specific conditions.

          3. That makes a pattern a simple general statement that addresses only one of many aspects of a complex system. Part of the pattern methodology is to isolate factors of complex situations so as to solve each one in an independent manner if possible.

          4. A pattern may be discovered or “mined” by “excavating” successful practices developed by trial-and-error already in use, but which are not consciously treated as a pattern by those who use it. A successful pattern is already in use somewhere, perhaps not everywhere, but it does not represent a utopian or untried situation. Nor does it represent someone’s opinion of what “should” occur.

          5. A pattern must have a higher level of abstraction that makes it useful on a more general level, otherwise we are overwhelmed with solutions that are too specific, and thus useless for any other situation. A pattern will have an essential area of vagueness that guarantees its universality. – Nikos A. Salingaros: http://p2pfoundation.net/Nikos_Salingaros_on_Peer_to_Peer_Urbanism

    • James Arnfinsen

      Kom på at du skrev følgende kommentar i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med David Sloan Wilson:

      “As I see it there is a close relationship between Alexander’s A Pattern Language and Bongard’s The Biological Human. It’s like Alexander’s pattern-technology is made for utilizing the good forces of the handicap principle. I really don’t understand why I’ve not yet met any others that share my enthusiasm for these possibilities?”

      Spennende Øyvind, om du ville utdype dette videre i en liten artikkel. Tviler på at det er noen andre i Norge som ser disse koblingene!

      • Guest

        Hei!

      • Øyvind Holmstad

        Hei!

        Så hyggelig du så poenget! Jeg tenker å utdype disse tankene i en kommende artikkel, med foreløpig arbeidstittel: Araberskriketrosten, ein fredsfogel frå Midtausten.

        Slik jeg ser det er handikapprinsippet et “metapattern”, det troner over alle andre “pattern” likesom Mount Everest” troner over alle andre fjell. Som permakulturist har jeg lært at man skal se etter mønstre i naturen og tradisjonelle kulturer, og mønstre eller “pattern” som har sitt utgangspunkt i handikapprinsippet går igjen overalt.

        Men her gjelder det å utnytte de gode kreftene som ligger latent i handikapprinsippet, og dette ser man gjort i flere alexandrinske “pattern”. De gode kreftene er de vi ser i virksomhet hos araberskriketrosten, denne fuglen som Bongard har som utgangspunkt for sitt inngruppe-demokrati.

        Dagens system styres i stor grad etter de onde kreftene i handikapprinsippet, i Bongards bok representert ved atlaskgartnerfuglen. Dette må vi komme oss bort fra så raskt som mulig, det er derfor jeg støtter Bongards inngruppemodell så helhjertet.

        • James Arnfinsen

          Ser frem til å lese artikkelen din! Husk at du kan artikkel publisert på denne nettsiden dersom det er aktuelt. Litt av idéen med intervjuene er at de kan være utgangspunkt for skriftlige refleksjoner i etterkant. Mer informasjon under “Dine perspektiver” på menylinjen

  • Quadrofoglio

    Givende samtale å lytte til. Tips til serien: Belyse forholdet mellom politisk ledelse og administrativ ledelse i offentlig sektor. Politisk ledelse har legmannens fireårsperspektiver, administrasjonen det langsiktige og faglige perspektiv. Det oppstår mange ulike energiaspekter i dette mellomrommet. Disse kan være henholdsvis utviklende og konstruktive eller direkte destruktive og begrensende for demokratiets grunnlag.

    • James Arnfinsen

      Jeg er alltid på utkikk etter polariteter og forholdet mellom politisk ledelse og administrasjon må vel være et godt eksempel på det!? Har du noen konkrete eksempler på hvordan en slik dynamikk spiller seg ut, på godt og vondt..?

      • Quadrofoglio

        Har mange eksempler og vinklinger. Men har som offentlig ansatt ingen uttalerett. Vi kjøres under en hard linje hvor vi som byråkrater skal være objektive og usynlige. Det slås hardt ned på avvik fra en slik praksis. det har jeg beklageligvis erfart. Derav lav profil.

  • Øyvind Holmstad

    Her er en artikkel som kommer inn på hvorfor vi mennesker er så “gode” på debatt og så dårlige på dialog. Den viser også at underholdningsverdien er mye større på debatt enn dialog. Mennesket søker ikke sannhet, men vinnere!

    – Derfor innrømmer du ikke feil: http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article1798017.ece

  • James Arnfinsen

    Her er en glimrende diskusjon mellom Pål Lorentzen, Bernt Hagtvedt og Jan Fridthjof Bernt i forbindelse med at de var gjester på Verdibørsen på NRK Radio. Den 30 minutter lange sendingen kan lyttes til her: http://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/mktr04000114/04-01-2014

  • James Arnfinsen

    Arbeids og inkluderingsminister Enoksen var nylig vert for et møte der NAV-klienter ble invitert til å dele sine erfaringer og meninger. Det er litt vanskelig å tyde ut fra videoen, men det kan se ut som de bruker en form for Verdenscafé metodikk (jf. Art of Hosting som diskuteres i intervjuet med Oddne). Dette er uansett positivt. Vi ser en politiker som lytter og som tar rollen som vert i stedet for helt. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Nav-brukerne-pepret-ministeren-med-gode-rad-7493086.html