Eksistens

Episode 50: Vandring – livet som en dans mellom ytterpunkter

Posted by × October 16, 2012 at 2:06 pm

Podcast: Play in new window | Download (Duration: 1:35:52 — 87.8MB) | Embed

Foto: Morten Warholm Haugen i Studio Warholm Haugen

I denne jubileumsepisoden har jeg gleden av å samtale med min gode venn Marius Warholm Haugen. Vi gjør oppmerksom på at episoden bør drøvtygges, og gjerne akkompagneres av en god flaske med fransk rødvin! I samtalen går vi i dybden på mange av de temaene som jeg og Marius har utforsket siden vi første gang traff hverandre på aikidotrening tilbake i 2005. Det var et bevisst valg fra min side å ville intervjue Marius akkurat nå. Han har nylig disputert en doktorgradsavhandling basert på arbeidet til den polske 1700-talls forfatteren, filosofen og politikeren Jan Potocki. Arbeidet til Marius har særlig dreid seg rundt det han beskriver som vandring, og han vektlegger verdien av å stadig stille spørsmål og fortolke livets opplevelser slik det utfolder seg i møte med andre. Dette er en tematikk som spiller direkte inn i podcastshowets underliggende intensjoner, og det var dessuten Marius som foreslo navnet Levevei™.

Intervjuet er utvilsomt langt og vi tar opp en hel rekke tema etter hvert som vi går oss vill i samtalen. Vi anbefaler naturligvis at interesserte lyttere hører igjennom det hele, lar det synke inn – og ikke minst –  ser sitt snitt til å bruke vår samtale som et kontaktpunkt eller speil for egne tanker og refleksjoner. Allikevel, vi har laget en innholdsfortegnelse for de som ønsker å “spole frem” til spesifikke tema.

Dersom du blir inspirert (eller provosert) av dette intervjuet, og ønsker å skrive et kortere eller lengre innlegg i etterkant, kan du sende inn bidrag via følgende side. Artiklene vil bli publisert sammen med intervjuet og på en egen samleside.

Episode linker:

Marius Warholm Haugen (blogg)
Jan Potocki

Innholdsfortegnelse:
3:00 Kort om avhandling til Marius
6:30 Verdien av de humanistiske fagene
9:45  Mer om arbeidet til Potocki og refleksjoner rundt menneskets søken etter identitet
21.20 Tanker om fortolkning i møte med politikkens bastanthet
24.30 Retning eller villfarelse?
34:00 Mer om verdien av de humanistiske fagene
42:00 Fortolkning som “praksis” – møtepunkter mellom litteraturen og de meditative vitenskaper
48.30 Refleksjoner rundt Theory U
57:00 Paraleller og forskjeller mellom “fortolkningens praksis” og meditasjonsformen mindfulness.
1:05:00 Refleksjoner rundt innlevelse i den meditative praksis
1:09:00 Muligheter for “bevisst innlevelse”?
1:12:00 Videre nyansering rundt fortolkning og innlevelse opp mot ulike former for meditasjonspraksis, f.eks. vipassana.
1:19:15 Utforskning av polaritet
1:23:00 Refleksjoner rundt aikido og kroppsligjort forståelse

 

James Alexander Arnfinsen (redaktør)

James Alexander Arnfinsen (redaktør)

Redaktør
James Alexander Arnfinsen (33) er lærer og arbeider ved Åsvang Skole i Trondheim. Han har i tillegg en variert opplæring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. I fritiden trener og instruerer han aikido. Han er oppvokst i Oslo, men har studert og arbeidet i Trondheim siden 2005. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (33) is a teacher, his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in primary school. In his free time he practices Aikido, a Japanese martial art that in it´s essence is about creating a healing relationship towards oneself and others. James lives in Trondheim, Norway.
Tags: × × × × ×
« Previous × Next »

Related Posts

  • James Arnfinsen

    Artikkel fra Adressa med Marius Warholm Haugen i forbindelse med forskning på avismediet sin utvikling de siste 250 årene (04.12.15): http://www.adressa.no/kultur/2015/12/03/Forsker-p%C3%A5-avisenes-begynnelse-og-langsomme-d%C3%B8d-11878447.ece?cx_Deling=AddThis

    – De første årene med Adresseavisen var det mye annonser, noe som også er spennende fordi vi da ser hva folk levde av og hva de var interessert i. Vi har også flere eksempler på at avisen forsøkte å drive folkeopplysning, at de prøvde å være vitenskapelige, sier Marius W. Haugen som er førstebibliotekar ved NTNU, universitetsbiblioteket. Avisene hadde ikke lov til å publisere nyheter i politisk forstand, og nyheter fra utlandet kom gjerne i brevs form, tilsendt fra handelsmenn eller ambassadører. De var ofte basert på rykter om hva som hadde skjedd på kontinentet, ifølge forskerne.