Episode 48: Psykopatene blant oss (ikke alle har evnen til empati)

I denne samtalen snakker jeg med psykolog Anne Brudevold i forbindelse med et vanskelig, men viktig tema! Hun har nylig skrevet en bok som heter Psykopatene blant oss og i samtalen utforsker vi bokens tematikk i grundighet. Hva er egentlig psykopati, hvorfor og hvordan har det seg at noen mennesker utvikler denne formen for personlighetsforstyrrelse og hva kan enkeltmennesker og samfunnet gjøre med problemet? Perspektivene til Anne er både rystende og befriende, men aller viktigst, de bidrar til en større forståelse og interesse for et menneskelig fenomen som trolig er større i omfang enn hva folk flest er klar over. Legg gjerne igjen egne tanker og refleksjoner i etterkant av intervjuet. Denne episoden er en del av en pågående samtaleserie som heter “Våkenhet og vennlighet“.

Dersom du blir inspirert (eller provosert) av dette intervjuet, og ønsker å skrive et kortere eller lengre innlegg i etterkant, kan du sende inn bidrag via følgende side. Artiklene vil bli publisert sammen med intervjuet og på en egen samleside.

Episode linker:

Anne Brudevold
Psykopatene blant oss
Psykopaten.info

 

James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (32) er utdannet lærer gjennom NTNU og arbeider ved Åsvang Skole i Trondheim. Han har en variert opplæring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. I fritiden trener og instruerer han aikido. Han er oppvokst i Oslo, men har studert og arbeidet i Trondheim siden 2005. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (32) has a teaching qualification from the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in primary school. In his free time he practices Aikido, a Japanese martial art that in it´s essence is about creating a healing relationship towards oneself and others. James lives in Trondheim, Norway.
  • Christian

    viktig tema med dame som kan mye om det

  • Marianne Store

    Veldig lærerikt og oppklarende

  • Øyvind Holmstad

    Nå ble jeg virkelig skremt! Jeg har ei datter på to år og tre måneder, og forstår at jeg har vært altfor naiv mht. grensesetting. Heldigvis har jeg ei kone som har atskillig kortere lunte enn meg, så jeg er uendelig takknemlig til henne og håper hun har berget situasjonen. For den resterende tiden fram til hun blir tre år skal jeg i alle fall være meget tydelig på grensesetting!

    Som nyfødt får man en body der det står denne siden opp. Kanskje burde alle babyer få en ny body, eller kanskje en genser for å spille på ordspillet med genser og grenser, når man er ett år, hvor det står at; Jeg trenger grenser!

    Dette vinduet mellom ett og to år er skremmende, og viser hvor galt avsted det kan gå når de evolusjonære grunnstrukturer brytes opp. mennesket ble evolvert ut fra livet i stammen, hvor man hadde mange mennesker, slektninger og generasjoner rundt seg hele tiden, som satte grenser.

    Etter at vi forlot jeger- og samlersamfunnet levde disse strukturene videre i storfamilien, helt fram til nyere tid. Hvor vi først fikk kjernefamilien som ideal, og nå til slutt barnehagene. personlig tror jeg begge disse to sistnevnte strukturene blir for kunstige til at de på noen god måte kan erstatte de to førstnevnte. Et kjent engelsk ordtak sier: “It takes a village to raise a child.”

    Derfor er jeg ikke i tvil om at det moderne samfunnet har blitt som en “avlsmaskin” for psykopater.

    Jeg tenker også på hvordan man skal løse problemet med psykopatene blant oss innenfor rammene til et nytt inngruppe-demokrati, slik dette er foreslått som modell av Terje Bongard. Det må være meget ubehagelig å være i ei inngruppe med en psykopat, eller i verste fall flere psykopater. Også et spørsmål man bør drøfte før vi innfører denne demokratiformen, som jeg forøvrig er sterk tilhenger av.

    Definisjonene av en psykopat i dette intervjuet er de mest klargjørende jeg har hørt til dags dato, og var til stor personlig hjelp. Så jeg ønsker å rette en stor takk til Dere begge!

    • James Arnfinsen

      Takk for hyggelig tilbakemelding Øyvind, og takk for at du deler dine egne synspunkter. Jeg har ikke tenkt så mye over koblingene mellom temaet psykopati og inngruppemodellen til Bongard (red. anm. se episode 66). Fint at du bringer det på banen. Liker spesielt godt sitatet du trekker frem, og tror det peker på noe helt vesentlig! I mitt arbeid som konfliktrådsmegler bruker vi blant annet stormøtemetodikk, som er direkte inspirert av hvordan en del tradisjonelle samfunn har valgt å løse konflikter. De trekker gjerne inn hele landsbyen/stammen/nettverket fordi man ser at konflikten er noe som angår hele samfunnet og må derfor løses kollektivt. Den voldsomme institusjonaliseringen vi ser i det vestlige/moderne samfunnet, slik som barnehage og skole, representerer kanskje noen andre impulser?

      • Øyvind Holmstad

        Ja, og det paradoksale er at samtidig som vi ser en voldsom institusjonalisering ser vi en like voldsom individualisering av samfunnet. Denne trenden er mesterlig skildret av den prisbelønte BBC-dokumentaren The Century of the Self: http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=s7EwXmxpExw

        Jeg vil anefale deg å se denne i løpet av påsken, da den stadig blir tatt ned fra You Tube av BBC, samtidig som den stadig blir lastet opp igjen.

        Angående ordtaket, kjenner du til Village Town-initiativet: http://villagetowns.net/en/

        Skole og barnehage kan i utgangspunktet være positivt så lenge disse institusjonene er vevd inn i et større nettverk, eller “pattern language”, hvor det er en genuin kontakt mellom generasjoner og forskjellige aspekt av dagliglivet. Dagens institusjoner er like isolerte som den moderne eneboligen i suburbia!

        Jeg hadde heller ikke tenkt på problemet med psykopater i inngruppe-demokratiet, men med en voksende gruppe psykopater i samfunnet ser jeg at dette kan bli et problem, noe som bør drøftes.

        • Øyvind Holmstad

          Ville også nevne at når du kommer til episode fire av The Century of the Self av Adam Curtis, vil du se at dagens økonomiske og ikke minst politiske system fullt ut har innordnet seg under handikapprinsippets mørkeste sider, hvor både markedet og politikken reflekterer atlaskgartnerfuglen i oss. Denne fuglen er “dyret” i oss, det rendyrkede egoet. Motsatsen er araberskriketrosten, som representerer framtidshåpet, vår tids fredsfugl. Derfor er inngruppe-demokratiet motsatsen til dagens økonomiske og politiske system, slik dette har blitt.

          Edward Bernays framtidsvisjon har blitt virkelighet, denne er etter mitt syn like dyster som dystopien til George Orwell, og vi lever i dens fullbyrdelse i dag.

          Dessverre er folk så blendet av Selvet at de ikke ser at selvets tidsalder er et mareritt, at den mørke kraften i handikapprinsippet har omsluttet oss helt og fullt.

          Vi får håpe at oppdagelsen til Amoz Zahavi om handikapprinsippet kan brukes like konstruktivt for vårt århundre, som psykoanalysen ble benyttet destruktivt for det århundret vi har tilbakelagt.

        • Øyvind Holmstad

          Ville også nevne at når du kommer til episode fire av The Century of the Self av Adam Curtis, vil du se at dagens økonomiske og ikke minst politiske system fullt ut har innordnet seg under handikapprinsippets mørkeste sider, hvor både markedet og politikken reflekterer atlaskgartnerfuglen i oss. Denne fuglen er “dyret” i oss, det rendyrkede egoet. Motsatsen er araberskriketrosten, som representerer framtidshåpet, vår tids fredsfugl. Derfor er inngruppe-demokratiet motsatsen til dagens økonomiske og politiske system, slik dette har blitt.

          Edward Bernays framtidsvisjon har blitt virkelighet, denne er etter mitt syn like dyster som dystopien til George Orwell, og vi lever i dens fullbyrdelse i dag.

          Dessverre er folk så blendet av Selvet at de ikke ser at selvets tidsalder er et mareritt, at den mørke kraften i handikapprinsippet har omsluttet oss helt og fullt.

          Vi får håpe at oppdagelsen til Amoz Zahavi om handikapprinsippet kan brukes like konstruktivt for vårt århundre, som psykoanalysen ble benyttet destruktivt for det århundret vi har tilbakelagt.

          • Øyvind

            Her ble det visst to like kommentarer, du får slette en av dem pluss denne.

  • James Arnfinsen

    Et innlegg i Aftenposten fra 14. april 2013 har følgende overskrift:

    “Sympati for djevelen: De dreper, manipulerer og misbruker makt og mennesker rundt seg. Psykopaten er vår tids TV-helt.”. Les artikkelen her: http://www.aftenposten.no/kultur/Sympati-for-djevelen-7172402.html#.UWqeASsp2mA

  • James Arnfinsen

    På nettstedet videnskab.dk ble det 9.mai 2013 publisert en interessant artikkel om psykopati. Etter artikkelen følger en lengre diskusjonstråd som også anbefales:

    “Blodliderlige psykopater i nyheder og på film er typisk mænd. Men er der egentlig flere mandlige end kvindelige psykopater?”
    http://videnskab.dk/sporg-videnskaben/er-de-fleste-psykopater-maend

  • James Arnfinsen

    “Norske barn tror at de skal være sentrum for oppmerksomheten i enhver situasjon, gjerne fra begge foreldrene. Men vi lager ikke nødvendigvis så hyggelige barn av det, sier professor May Britt Drugli ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU i Trondheim.”.

    Utdraget er fra en kort, men interessant artikkel publisert i Adresseavisen 03.12.2014. Jeg tenker at den gir et utvidet perspektiv på dette med utviklingen av empati, utvidet i forhold til det “utviklingsvinduet” som Anne Brudevold snakker om i intervjuet jeg gjorde med henne. Min antakelse er at det ikke kun er dette vinduet mellom 2 og 3 år som er viktig for utviklingen av empati, selv om det kan være fundamentalt med tanke på den grunnleggende evnen. Like viktig er de neste 10 – 15 årene og her har vi alle et ansvar; foreldre, lærere og media.

    Det minner meg også om en tale holdt av den amerikanske engelsklæreren David McCullough Jr i forbindelse med en avgangssermoni ved en “high school”. Hans hovedpoeng til de unge amerikanserne er som følger: “You Are Not Special”. https://www.youtube.com/watch?v=_lfxYhtf8o4

  • http://permaliv.blogspot.no/ Øyvind Holmstad

    En interessant artikkel på NRK, som støtter veldig godt opp om det Bongard skriver i sin bok om den frie vilje, samt tema i denne podcasten: http://www.nrk.no/viten/xl/mordere-har-ikke-noe-valg_-mener-forskere-1.12709180

    “– På det tidspunktet du tar avgjørelsen bevisst, er utfallet allerede avgjort, sier Haynes til NRK.

    Han innrømmer at dette er vanskelig å tro på. At valgene ikke styres av bevisstheten vår, bryter helt med den måten mange av oss ser på oss selv på.

    – Folk tror at bevisstheten og kroppen er to forskjellige ting og at vi kan tenke og bestemme oss uten at kroppen vet om det. Eksperimentene våre viser at «jeget» vårt er hjernen vår. Og vi kan forutsi hva hjernen vil gjøre basert på tidligere hjerneaktivitet, akkurat som vi kan forutsi hva hvilken som helst maskin vil gjøre basert på sine tidligere tilstander, sier professoren.

    – Disse eksperimentene er ikke overraskende, men utfordrer en oppfatning vi har som ikke stemmer.”

    “– Jeg vil hevde at en hjernesvulst bare er et spesielt tilfelle av påvirkning på tanker og handlinger. Hvis vi hadde sett nøyaktig hvordan genene ble kopiert, og hvordan dårlig innflytelse i barneårene påvirket strukturen i hjernen slik at han ble voldelig, ville hele grunnlaget for å klandre ham forsvinne.”

    Personlig tror jeg at “jeget” vårt fortsetter fra kroppen og inn i våre fysiske omgivelser, og at hvis vi lever i omgivelser hvor de 15 transformasjonene for helhet og de alexandrinske mønstre er sterkt til stede, vil dette endre vårt underbevisste “jeg” og dermed vår frie vilje, som jo ikke er fri slik vi forestiller oss det, men at denne allikevel vil ta andre valg i omgivelser med mye “I” eller “Jeg” i seg.

    Alexander kaller det “designing for love and life”.