Episode 32: Er det å leve det samme som å bo?

Når Tone nevnte parkene i Kina, kom jeg til å tenke på når jeg var på besøk i Japan. Der hadde man parker hvor familier kunne eie en liten flekk, si 2 kvadratmeter da, og som man da benyttet som et privatoffentlig sted. Vi fant dette ut når vi tilfeldigvis hadde satt oss på en sånn flekk og familien som eide den kom. Men det var ikke noe problem. Vi fikk sitte og de delte maten som de kom med og drikken sin med oss. Det ble en veldig hyggelig kveld.

Dette besøket var på vårparten av året under Cherry Blossom sesongen, så parkene var jo konstant full av folk. De ble virkelig benyttet. Jeg tenker at Japanere, iallefall de som lever i byer, blir jo på en måte tvunget til å bo ekstremt trangt, så de blir mer avhengige av å kunne benytte andre typer rom til eksempelvis sosialisering, siden de ikke har plass til andre enn segselv i hjemmet.

En annen interessant ting er å se på land har så godt vær at folk derfor tilbringer mer tid utenfor hjemmet sitt, der det også er mulig å sove ute uten å risikere å fryse ihjel i løpet av natten. Sånn sett er det jo ikke rart at i kalde Norge så “må” man ha et sted å bo. Men kanskje er det uheldig at man bare prioriterer hjemmet, ja, av de mange grunnene som dere er innom i episoden.

Jeg likte forresten veldig godt den ideen til hun venninnen din som skulle åpne cafe og legge til rette for at man kunne henge sin private kopp opp på veggen. Veldig artig =] Det er jo et lite steg for å viske litt ut dette skille mellom privat og offentlig.

Ja, glemte en ting. Jeg lurer fortsatt på hvor Tone sover om natten. Er det bare hos venner? Eller kombinerer hun det med hostel, hotel, telt, campingvogn, soving under åpen himmel?

Fant et bilde fra den kvelden i japan. Ser eieren av parkflekken til høyre der. I godt humør. Det var vanlig å komme rett fra jobb og til parken, derfor går han i dress fortsatt.

Ja, det er en artig ide med koppene. Det er denne cafeen jeg refererte til: http://blogg.annaskafe.no/#home