Episode 27: Konflikthåndtering som et alternativ til straff

Nils ChristieI denne episoden har jeg gleden av å samtale med professor emeritus i kriminologi Nils Christie (1928 – 2015). Han blir av mange sett på som konfliktrådets far og i intervjuet forteller han blant annet om fremveksten av konfliktarbeid i Norge. Han går også i dybden på hvilke positive effekter konfliktarbeid kan ha for samfunnet, særlig med tanke på å bygge opp robuste fellesskap. Han påpeker videre at mye av inspirasjonen til konfliktarbeid er hentet fra andre kulturer, og da særlig fra kulturer vi (kanskje upassende) ville beskrive som enkle. Erfaringen herfra er uansett at mennesker kan løse sine egne konflikter og det finnes alternativer til straff. Mot slutten av samtalen deler han sine synspunkter på hva fremtiden vil bringe med tanke på konfliktarbeid i Norge.

Dersom du blir inspirert (eller provosert) av dette intervjuet, og ønsker å skrive et kortere eller lengre innlegg i etterkant, kan du sende inn bidrag via følgende side. Artiklene vil bli publisert sammen med intervjuet og på en egen samleside.

Episode linker:

Nils Christie
Konfliktrådet i Norge
Konflikt som Eindom (pdf)
Små ord til store spørsmål (bok)

James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (34) er lærer og arbeider i Osloskolen. Han har bred erfaring innenfor dialogbasert prosessledelse, nærværstrening og konflikthåndtering. Ta kontakt med James på følgende adresse: james.arnfinsen @ gmail.com
James Alexander Arnfinsen (redaktør)
James Alexander Arnfinsen (34) is a teacher, his subjects being geography, religious studies and sports science. He is currently working as a teacher in Oslo, Norway. In his spare time he practices Aikido, a Japanese martial art.
  • James Arnfinsen

    I dette intervjuet deler Nils Christie sine synspunkter rundt den pågående terrorsaken med Anders Behring Breivik: http://www.konfliktraadet.no/no/Blogg/My-Blog/?userId=53&entryId=3851 

  • James Arnfinsen

    Kronikk skrevet av Nils Christie i Aftenposten 26.02.2013: “Staten må styre mer”: http://www.aftenposten.no/meninger/Staten-ma-styre-mer-7131372.html

  • James Arnfinsen

    Voldsmannen gjorde opp for seg i konfliktrådet” . Artikkel publisert i Aftenposten (29.01.14) som viser hva vi arbeider med i konfliktrådet. Intervjuet med Nils Christie går i dybden på det ideologiske grunnlaget til konfliktrådene i Norge.

  • James Arnfinsen

    I Klassekmapen 17.06.2014 kommer Nils Christie med en omfattende kritikk av den senere tids utvikling i konfliktrådene. Kronikken kan leses her

    • James Arnfinsen

      Her er noen av mine egne kommentarer i forlengelse av kronikken:

      Nils Christie setter ord på noe av den bekymringen jeg selv har følt på den siste tiden, nemlig at det har oppstått en slags uklarhet i meg rundt selve meglerrollen. Jeg vil så gjerne tilbake til det enkle, nære og folkelige. Fra kronikken:

      Vår tid er den uvanlige tid. Vi er så mange, vi flytter og reiser så mye, kjenner hverandre lite. Konfliktrådene tar seg av noe av dette, skaper nye møteplasser for mennesker i konflikt. Viktigst er nettopp møtet. Ukjente får øye på hverandre, litt kjente får kanskje mulighet for å se mer enn de før hadde sett. Om noe galt er skjedd, kan det gis mulighet for avtaler om gjenopprettelse, forklarin- ger og kanskje også et oppriktig unnskyld. Det er ikke ukjent at forsoning oppstår gjennom slike møter.

      Noe av essensen i min frustrasjon kan muligens knyttes til opplevelsen av å bli gitt, eller at jeg noen ganger ubevisst tar, en slags moraliserende eller kontrollorende rolle. I familievoldssaker sier vi jo ofte at “…vi legger en hånd på denne saken, og følger dere opp om tre måneder…”. Det kjennes ikke helt bra ut, selv om intensjonen er god. Vi vil jo ikke at folk skal bli utsatt for vold i heimen, men i hvilken grad skal konfliktrådet stå ansvarlig? Jeg synes dette er komplisert. Igjen fra kronikken, her med henvisning til ungdommer:

      Konfliktrådene blir ikke lenger bare konfliktråd. De suges inn i straffesystemet. Det er ikke møter mellom stridende parter det her dreier seg om. Det er kontroll av ungdoms adferd som står sentralt. Men man sier det ikke i klartekst. Det skal bli stormøter og samtaler med ungdommen. Ofrene får være til stede, men må ikke. Og noen barn slipper fengsel. Det lyder så vakkert. Det reiser intet spørsmål om kontroll av kontrollørene.

      På konfliktrådets interne liste over anbefalt litteratur finnes blant annet The Promise of Mediation: The Transformative Approach to Conflict, skrevet av Joe Folger og Baruch Bush (se forøvrig intervju med Folger her på levevei.no). Her kommer de med en kritikk som rettes mot de institusjonene som driver med “offentlig konflikthåndtering”, der det er samarbeid med rettssystemet. De ser en generell tendens til at “konflitrådene” suges opp av rettsystemene og blir utøvere av makt. Jeg tror Christie peker på noe av det samme når har skriver:

      Men det er vel klart, at når spesialister er til stede, vil legfolk svært ofte tie. Til overmål er også juristene kommet sterkt tilbake. Det er ikke sivile konfliktråd som her vokser fram. Det er et helt nytt kontrollorgan som skapes. Og hvem skal stå for kontrollen?

      Noe av det som fanget oppmerksomheten min mest i Christies artikkel var refleksonen rundt avstand og nærhet:

      Straff krever avstand. Men konfliktrådene bygger jo nettopp på det motsatte, på nærhet. Ved å påta seg kontrolloppgaver, og ganske spesielt ved å påta seg politioppgaver som uanmeldte hjemmebesøk med testing av blod, urin og utånding – «eller medvirke til annen undersøkelse som kan skje uten fare eller særlig ubehag», blir konfliktrådene i praksis en del av strafferetts- systemet, men da uten de typer beskyttelse som er innebygget i mye av virksomheten til fru Justitia.